Kveite med tomat- og fennikelgrateng

I stedet for tradisjonell stekt eller kokt julekveite har vi i de siste årene gått for litt sprekere tilbehør. Gulrøtter og kokte poteter har måttet vike plassen for tomat- og fennikelgrateng, spinat og poteter stekt i gåsefett. Dette har etterhvert seilt opp som en av favorittmiddagene våre, ikke bare til jul, men når som helst vi har lyst på en skikkelig god fiskemiddag.

Til fire personer.

Stekt kveitefilet
800-1000 g kveitefilet
Smør og olje til steking

Tomat- og fennikelgrateng
2 store eller 3 små fennikel
3-4 tomater
2-3 dl kremfløte
Salt og pepper
En klype sukker?
En god håndfull finrevet parmesan

Poteter stekt i gåsefett
1 kg poteter, gjerne mandel eller andre melne poteter
4-5 ss gåsefett (eller olje)
Evt. friske urter, her brukte jeg timian og persille

Spinat
150 g spinat
1 ss smør
1 fedd hvitløk

Begynn med tomat- og fennikelgratengen. Rens fennikelen og skjær den i syltynne skiver, bruk gjerne en mandolin om du har. Kok den 3 minutter i lettsaltet vann og la den renne godt av i et dørslag, klem gjerne ut så mye av vannet som mulig.

Skjær et kryss i bunnen av hver tomat og legg dem i en bolle med kokende vann. La dem ligge et minutt eller to, til du ser at skinnet begynner å løsne. Ta tomatene ut og flå dem, del så hver tomat i fire og ta ut kjernene.

Smør en liten ildfast form med høye kanter og legg i halvparten av fennikelen. Legg så tomatene over. Om tomatene er litt tamme på smak kan du drysse over en liten klype sukker for å heve smaken. Fordel resten av fennikelen på toppen og hell over fløte iblandet salt og pepper. (Jeg pleier å bruke 3 dl fløte som jeg koker inn til den har redusert med omtrent en tredjedel, dette gjør at gratengen blir ekstra kremete. Om du ikke vil gjøre dette bruker du minste mengde fløte; det gir like god smak, men sausen vil bli litt tynnere.) Dryss parmesanen over og stek på 180° i 40-45 minutter.

Jeg synes at gåsefett (fås kjøpt på glass) gir stekte poteter en fantatisk smak og ekstra sprø skorpe, men det er ingenting i veien for å bruke olje om du foretrekker det. Skrell og skjær potetene i terninger på ca. 1 cm. Varm gåsefett eller olje i en stor stekepanne, og ha i potetene. Stek på ganske høy varme til potetene så vidt begynner å få litt skorpe, skru så ned varmen og la potetene steke til de er gyldne og sprø på utsiden og myke inni, 20-25 minutter. Dryss med Maldonsalt og evt. hakkede friske urter.

Kveita skjæres i pene serveringstykker, tørkes godt av og saltes og pepres. Brun fisken raskt i en blanding av olje og smør, og legg dem over i en ovnsform. Stekes ferdig i ovnen på 170° i 7-8 minutter (tomat- og fennikelgrateng holder seg fint varm mens fisken steker). Denne stekemetoden gir et mye saftigere resultat enn om du steker fisken i panne hele veien.

Ha smør og et lett knust hvitløksfedd i en liten panne, og fres spinaten et minutt eller to, til den såvidt faller sammen. Smak til med salt og pepper.

Legg alt opp på varme tallerkener og server. Vel bekomme!

Mørlefser

I mange år syntes jeg lefsebaking så uendelig komplisert ut, og ikke som noe man burde forsøke seg på om man ikke hadde bikket minst 60. Men i et anfall av galskap - eller i det minste enorm optimisme - fant jeg for et par år siden ut at jeg skulle prøve meg på mørlefser. Dermed ringte jeg mamma, fikk oppskrift på lefsene vi alltid har hatt til jul i barndomshjemmet mitt og skred til verket. Og, under over alle under, jeg fikk det jamen til! Oppskriften er enkel, krever ikke takke og smaker veldig, veldig godt.

Til 10-14 leiver, avhengig av hvor store du lager dem.

2 kopper kulturmelk
2 kopper sukker
2 kopper sirup
2 kopper smeltet smør
2 kopper seterrømme
5 bs hjortetakksalt
1 1/4 kg hvetemel

Dette er en god, gammel oppskrift, der man selvsagt regner i kopper. Jeg synes resultatet blir best om man regner at en kopp er maks 2 desiliter, ellers vil deigen bli for løs.

Kulturmelk, sukker, sirup og smeltet smør varmes litt. Pisk rømmen litt opp, og bland alt sammen. Deigen vil være veldig løs, men den vil fastne ved avkjøling. Dessuten skal den være ganske løs for å få lette lefser. La deigen stå kjølig til neste dag.

Det er viktig at deigen er ordentlig kald når du skal jobbe med den, ellers vil den være vanskelig å håndtere. La gjerne halve deigen stå i kjøleskapet mens du arbeider med den andre halvparten.

Kjevl lefsene ganske tynt ut (3-4 mm), bruk evt. en stor tallerken som mal og skjær rundt for å få runde, pene lefser. Bruk godt med mel under utbaking for å forhindre at deigen setter seg fast. Evt. kan du kjevle lefsene direkte på bakepapiret, for å minimere sjansen for at de revner under overflytting til stekebrettet.

Lefsene stekes på bakepapir på 225° midt i ovnen til de får fin farge. Må ikke stekes for lenge, da blir de harde. Lefsene er svært skjøre når de kommer ut av ovnen, så de må tas veldig forsiktig av platen (la dem gjerne avkjøles på bakepapiret), og bli helt kalde før smøring.

Smurning:
500 g romtempert smør (finn for all del ikke på å bruke margarin!)
400 g sukker
1-1½ ss kanel

Rør ingrediensene til fyllet godt sammen, og smør lefsene. Pass på å få fyll helt ut til kanten, få ting er kjipere enn lefse uten fyll! Legg to lefser sammen og skjær dem i pene snipper.

Biff med søtpoteter og nøttedressing

Nå er ikke jeg den som bekymrer meg for kalorier i tide og utide, og jeg går ikke av veien for generøse mengder smør og fløte der jeg synes det passer, men biff servert på tradisjonelt "norsk" vis, med fløtegratinerte poteter og béarnaise synes jeg er i heftigste laget. Biff med søtpoteter og frisk nøttedressing, derimot, er gode greier; jeg liker særlig kontrasten mellom de myke, søte potetene og sprø og syrlig dressing. Ikke bare er det godt, det er relativt sunt, og superenkelt å lage.

Til to personer.
3-400 g biff etter ønske, her har jeg brukt entrecôte
Smør/olje til steking

500 g søtpoteter, eller 50/50 søtpoteter og vanlige poteter

En god håndfull hasselnøtter
1 sjalottløk
1 ss hvitvinseddik
1½ ss hasselnøttolje (kan sløyfes)
2 ss frisk estragon
4 ss persille

Begynn med potetene; skrell dem og skjær dem i båter. Vend dem i litt olje i en ildfast form, og sett dem i ovnen på 200°. Stekes i en halvtimes tid, litt avhengig av hvor store potetbåtene er. Sjekk gjerne om de er gjennomstekte med en liten kniv.

Rist hasselnøttene på middels varme i en liten stekepanne. Når det brune skinnet begynner å bli tørt og sprekke tar du nøttene av varmen og har dem i et kjøkkenhåndkle. Gni dem til skinnet løsner, men om det blir litt igjen gjør ingenting. Hakk nøttene ganske fint, og bland med finhakket sjalottløk, hakket estragon, halvparten av persillen, oljen og eddiken. Smak til med salt og pepper.

Ta gjerne kjøttet ut av kjøleskapet i god tid, sånn at det blir temperert før steking. Tørk kjøttet godt med litt papir, ha på salt og nykvernet pepper. Ha smør og olje i en panne, og la smøret bli brunt. Jeg liker å steke biff ca. 2 minutter på hver side for medium/rå, men om du vil ha den mer eller mindre stekt justerer du steketiden etter det. Ta biffene av pannen og la dem hvile noen minutter før servering.

 

Server biffen med potetene, som du har drysset med salt og resten av persillen, og nøttedressingen. Siden jeg brukte både poteter og søtpoteter her, valgte jeg å ikke ha andre grønnsaker til, men om du bruker bare søtpoteter er det godt med en grønn salat til.

Breiflabb med rødbetpuré og rosenkål

Tilbehøret til dagens middag var egentlig beregnet til kveite, men siden fiskehandleren ikke hadde det i dag ble det breiflabb i stedet. Det fungerte fint likevel, siden breiflabb i likhet med kveite er en kraftig fisk som tåler litt smak i tilbehøret.

Til to personer:
400 g breiflabb

Rødbeter (jeg brukte ca. 800 gram, men da ble det en del til overs)
Grovt salt
Crème fraîche
Evt. kapers til pynt

200 g rosenkål
Smør
En god håndfull mandelflak

Ovnsstekte poteter til servering. Jeg hadde bittesmå økologiske mandelpoteter som jeg bare skrubbet og delte i to før steking, men bruk gjerne f.eks. amandinepoteter eller vanlige mandelpoteter som skrelles og deles i båter. Dryss evt. litt hakket timian over de siste fem minuttene av steketiden.

Start med rødbetene. Vask dem, men la skallet være på. Ha et godt lag grovt salt (her holder det med vanlig grovsalt, ingen grunn til å spandere Maldonsalt eller liknende her) i bunnen av en ildfast form og legg rødbetene på toppen. Jeg stekte mine på 200° i vel halvannen time, men de var ganske små, så om du bruker større rødbeter kan det hende at de trenger noe lengre tid. Sjekk med en spiss kniv. Om du ikke vil saltbake rødbetene kan du selvsagt steke dem i folie eller koke dem, men jeg synes de blir ekstra gode på denne måten.

Når rødbetene er ferdige lar du dem avkjøles litt før du skreller dem. Ha dem i en foodprocessor med noen skjeer crème fraîche og kjør til en glatt puré. Smak til med salt og pepper. Jeg fikk det for meg at jeg gjerne ville ha kapers til, siden jeg synes det gjør seg utrolig godt sammen med rødbeter, så jeg bestemte meg for å lage friterte kapers, som både er godt og dekorativt: Ha 1-2 cm olje i en smørsmelter eller liten kjele. Skyll og tørk 2 ss kapers, og ha dem oppi oljen når den er blitt ordentlig varm. Det vil frese voldsomt, så vær forsiktig! I løpet av sekunder vil kapersen folde seg ut og bli litt sprø, så stå klar med en hullsleiv for å fiske den opp. La renne av seg på litt papir, og dryss over rødbetpuréen ved servering.

Rens rosenkålen og vask den godt. Del hver kål i to, og strimle dem så fint som du klarer. Surr den strimlete rosenkålen i litt smør på middels varme til den er myk, 10-15 minutter. Rist samtidig mandelflak i en tørr stekepanne, sånn at de blir ekstra sprø og smakfulle. Bland mandelflakene inn i rosenkålen like før servering, og smak til med salt og pepper.

Fisken skjæres i tykke skiver, saltes og pepres og stekes i smør/olje et minutt eller to på hver side, før den etterstekes i ovn på 180° i 6-8 minutter, avhengig av tykkelse.

Legg alt opp på varme tallerkener og server. Vel bekomme!

Tomatsild

Tomatsild er et klassisk julepålegg, som både er enkelt å lage, smaker deilig og attpåtil er vakkert julerødt. Det finnes mange gode oppskrifter, men denne, som stammer fra barndomshjemmet mitt, er og blir min absolutte favoritt. Dels fordi den har litt ekstra interessant krydring, dels fordi sprø sylteagurk i tillegg til løk gir en fin kontrast til den myke, fete fisken. Dessuten bruker jeg å vanne ut silda i melk, noe som fjerner litt av den "rå" sildesmaken og gjør det ferdige resultatet mer tiltalende, også for sildenoviser.

Denne oppskriften gir ca. to middels store glass ferdig sild.

Ingredienser:
300-400 g kryddersild
1 dl tomatpuré
2½ dl sukker
½ dl nøytral olje
2 ss vann
4 ss eddik
¼ ts allehånde
¼ ts malt nellik
½ ts sennepsfrø
½ ts grovmalt pepper
1½ dl hakket sylteagurk
1½ dl hakket løk
2 laurbærblader

Start med å legge silda i melk, vann eller en blanding. La den vannes ut i ca. en halvtime, men smak før du tar den ut; det varierer hvor salt silda fra ulike produsenter er, så den trenger kanskje litt ekstra tid.

Bland alle ingrediensene til sausen. Skjær løk og sylteagurk i ganske små biter. Jeg foretrekker å bruke hel sylteagurk, da jeg synes den er friskere på smak og sprøere i konsistensen enn de skivede variantene. Skjær den ferdig utvannede silda i biter - det er mest delikat om ikke sildebitene er for store. Ha sild, løk og sylteagurk i sausen og bland godt. Fordel sild og saus i to glass, og stikk et laurbærblad ned i hvert glass.

La tomatsilda trekke i kjøleskap i 1-2 dager før du begynner å spise av den. Den holder seg i omtrent to uker om den oppbevares kjølig.

Enkel dal og potetraita

Jeg har tidligere lagt ut oppskrift på makhani dal, som smaker fantastisk, men som unektelig tar litt tid å lage. Denne dalen med røde linser går imidlertid mye kjappere, men er likevel full av smak. Jeg synes raita - yoghurtsaus - er veldig godt til det meste av indisk mat, og til linseretter synes jeg potetraita er spesielt godt.

Nok til minst 4 personer:
400 g røde linser

2 løk

4 fedd hvitløk

2 ts nigellafrø (kalles også løkfrø, black onion seeds eller kalonji)

2 ts garam masala

1 ts chiliflak

Olje

Frisk koriander til servering (jeg hadde ikke for hånden, så jeg brukte en blanding av mynte og persille)

Skyll linsene, ha dem i en kjele og ha på vann sånn at det står et par centimeter over linsene. Ikke ha salt i vannet, da det kan gjøre linsene harde.

Mens linsene koker skjærer du løken i tynne skiver og steker den i olje til den begynner å bli brun. Ha i hvitløk og krydder og la det surre med et par minutter. Når linsene er ferdige (20-25 minutter) blander du i løk- og krydderblandingen og smaker til med salt. Serveres med frisk koriander eller andre passende urter.

Potetraita:

2-3 kokte, kalde poteter

1½ dl tykk yoghurt (gresk, tyrkisk eller matyoghurt)

2 ts spisskummenfrø
Salt

Ha spisskummenfrø i en liten stekepanne, og rist dem på middels varme til du ser de får litt mørkere farge og begynner å dufte godt. Avkjøl, og knus dem lett i en morter.

Skjær potetene i terninger, bland med yoghurten og mesteparten av spisskummenen. Smak til med salt, ha i en serveringsbolle og dryss resten av spisskummenen over.

Inspirasjon til dalen kommer fra www.frugalfeeding.com

Kedgeree

Kedgeree er en rett som har sitt opphav i kolonitidens India. Utgangspunktet er sannsynligvis khichri, en rett bestående av ris, linser og ulike krydder, som etterhvert ble anglifisert til kedgeree, hvis hovedingredienser er røkt fisk, ris og karripulver (eller egenmikset curryblanding om man vil ha en mer forseggjort versjon). Tradisjonelt er kedgeree en frokostrett, men jeg synes definitivt den gjør seg best som middag.

Etter å ha eksperimentert med ulike oppskrifter er dette blitt standardversjonen hos oss.

Til 2-3 personer:
3-400 g røkt torsk eller hyse
225 gram basmatiris
3 dl vann + 3 dl melk
2 laurbærblader
1 stor løk
2 ts karri
2 + 3 ss smør
Hakket persille
Sitron
1 kokt egg pr. person til servering.

Skyll fisken godt og la den trekke med laurbærbladene i vann- og melkeblandingen til fisken flaker seg. Ta opp fisken med hullsleiv og la den avkjøles litt før du flaker den opp og fjerner skinn og bein. Mål opp 4,5 dl av kokevæsken og ta vare på den.

Hakk løken og surr den i 2 ss smør i en stor kjele. Når løken er myk og blank har du i karrien og lar den surre med et minutt. Skyll risen, og ha den i sammen med løk og karri. Rør til du ser at risen er dekket av smør og karri. Ha i kokevæsken, kok opp og la det hele putre på svak varme til risen er mør, 15-20 minutter.

Kok eggene sånn du liker dem.

Når risen er kokt har du i 3 ss smør, fisken og hakket persille. Kjenn om det behøves salt og pepper (husk at røkt fisk kan være ganske salt, så det kan hende det er nok salt fra kokekraften), og smak til med en god skvis sitron.

Serveres med kokte egg og eventuelt en ekstra sitronbåt.

Jordskokkrisotto

De siste årene har jordskokken seilt opp som en av mine favorittgrønnsaker. Den er god som suppe, som puré, stekt, konfitert og bakt. Ikke bare smaker den godt, men den har også flere positive helseeffekter. Ulempen med jordskokk er at den er ganske knudrete - i følge Jamie Oliver ser den ut som en potet det har rabla for - så den kan være litt fiklete å tilberede, men det er det absolutt verdt.

Jeg har lekt med tanken på å bruke jordskokk i risotto en stund, her er resultatet.


Til to personer:
200 g risottoris
½ liten løk, hakket
2 fedd hvitløk, hakket
1 dl hvitvin
7-8 dl kyllingkraft (eller grønnsakskraft om du vil ha en helt vegetarisk rett)
50 g parmesan
500 g jordskokk
Smør og olje til steking
Evt. litt trøffelolje

Start med å surre løken i 1 ss hver av smør og olje. Samtidig varmer du kyllingkraften opp i en annen kjele. Når løken er blitt myk og blank har du i hvitløken og surrer i et minutt til. Ha så i risen og rør godt til hvert riskorn er dekket av smør/oljeblandingen, tilsett så hvitvinen og la den koke inn. Tilsett så en øse med kraft av gangen og la den koke inn før du tilsetter neste. Rør ofte!

Skrell jordskokkene og legg dem i en bolle med sitronvann etterhvert, dette for å unngå at de oksiderer og blir brune og ulekre. Skjær halvparten av jordskokkene i biter som du koker i vann til de er møre, og skjær resten i små, pene biter som du steker i litt olje, til de er sprø og gyldne utenpå og myke inni. Kjør de ferdigkokte jordskokkene med en stavmikser eller blender med litt av kokevannet til du har en helt glatt puré.

Tilsett puréen til risottoen mot slutten av koketiden (ca. 20 minutter, smak på et riskorn om du er i tvil). Smak til med salt og pepper. Ta kjelen av platen og rør inn revet parmesan, og gjerne en god smørklatt. Servér risottoen i dype tallerkener, med de sprøstekte jordskokkterningene på toppen. Jeg dryppet litt trøffelolje over hver porsjon, og synes det smakte veldig godt, men det er ikke nødvendig.

 

Aioli

Aioli - hvitløksmajones - må være en av de beste og mest anvendelige sausene som finnes. Den er god til fisk, til grønnsaker, til grillet kjøtt eller rett og slett til å dyppe brød i. Og selv om mange hevder det motsatte vil jeg si at det er veldig enkelt å lage; pass på at ingrediensene har samme temperatur og ta deg god tid når du tilsetter oljen, så kan du nesten ikke mislykkes.

Aioli med artiskokk

Du trenger:
2 eggeplommer, helst fra økologiske egg
2 fedd hvitløk (mer eller mindre etter smak)
1 ts dijonsennep
1,5-2 dl olje (jeg liker å bruke omtrent to tredeler nøytral olje, som solsikkeolje, og en tredel extra virgin olivenolje for smakens del. Bare extra virgin synes jeg overdøver de andre smakene, så jeg foretrekker en blanding.)
Sitron
Salt

Det er som sagt lettere å lykkes med aiolien om alle ingrediensene har samme temperatur, så ta gjerne eggene ut av kjøleskapet i god tid.

Ha eggeplommer, sennep og finhakket eller -revet hvitløk i en bolle. Tilsett oljen dråpevis mens du pisker til å begynne med, når aiolien begynner å tykne kan du ha litt mer i av gangen. Jeg bruker en håndmikser til å piske med, men da jeg begynte å lage aioli pisket jeg med hånd, fordi jeg synes jeg fikk bedre kontroll og følelse med konsistensen. Spe til du synes aiolien har passe konsistens, og smak til med en sitronskvis og bittelitt salt. La gjerne aiolien trekke litt før servering.

Blodpudding

Sarte sjeler bør snu seg vekk nå, for dette innlegget handler om noe jeg har forstått hører hjemme i manges mareritt, nemlig blodpudding. Jeg for min del elsker blodpudding, og for meg finnes det ikke ekkelt. Tvert imot synes jeg det er perfekt høstmat, som bringer frem gode barndomsminner.

Jeg vokste opp på gård på 70- og 80-tallet, før alskens EU-regler om slakting (jeg tør påstå at sauene som tuslet 50 meter over tunet til slaktebenken fikk et bedre endelikt enn dem som nå fraktes milevis i trange biler), og en av mine oppgaver under slaktingen fra temmelig ung alder var å røre i det nytappede blodet sånn at det ikke skulle koagulere. Det var ikke skummelt i det hele tatt, bare en helt naturlig del av livet på gården, og et minne jeg tenker på med glede den dag i dag. I nær fremtid etter overstått slakt ble det alltid servert blodpudding, så her følger oppskriften på en av mine eldste favoritter.

Til fire personer:
½ l blod (finnes i frysedisken)
½ l melk
1 dl grøtris
100 g (grov) kavring
50 g sukker
50 g rosiner (jeg bruker mer)
½ ts allehånde
½ ts ingefær
½ ts nellik
½ pepper
1 ts salt
litt smør

Kok grøt av risen og melken. Avkjøl. Knus kavringen og bland alt sammen. La svelle en stund. Ha i bakepapirkledd form og legg noen smørklatter på toppen. Stek i ca. 40 minutter på 160 grader, test gjerne med en kakepinne etter en halvtimes tid.


Serveres med sukker eller sirup etter ønske, jeg foretrekker sukker.

Lammecarré

For å være helt ærlig tror jeg at Lofotlam, Alpelam og hva det nå heter alt langt på vei er en markedsføringsgimmick; jeg tviler litt på at det er så veldig stor forskjell på utmarksbeitet fra det ene til det andre stedet i Norge. Men da jeg her om dagen kom over lammecarré fra Vesterålen - mine gamle hjemtrakter - våknet min indre patriot, så jeg måtte bare kjøpe en pakke. Dessuten har jeg faktisk aldri laget lammecarré før, så det var på tide å gjøre et forsøk. Tilbehøret - potetmos, eple- og myntesjy  (inspirert av ripssjyen fra denne oppskriften) og ovnsstekt persillerot med rosmarin - ble til litt sånn på sparket, men fungerte fint, synes jeg.

Til to personer:
Ca. 500 g lammecarré

4-5 dl lammekraft
2 ss eplegelé (evt. ripsgelé)
Hakket mynte
Evt. 1 ts eplecidereddik eller annen eddik

Persillerøtter (evt. sellerirot eller pastinakk)
Rosmarin
Olje

Oppskrift på potetmos finner du her, men til to behøves bare halve mengden.

Bruk en skarp kniv, og lag rutemønster i det tynne fettlaget på carréen, uten å skjære ned i selve kjøttet. Gni kjøttet godt inn med salt og pepper, og brun det i smør og olje en stekepanne. Pass særlig på at oversiden der fettet er blir pent og brunt. Legg kjøttet i en ildfast form, og stek det på 200° i 20-25 minutter, bruk gjerne steketermometer. Jeg tok det ut ved omtrent 60 grader og lot det hvile i et kvarters tid, og da var kjøttet akkurat så rosa som jeg liker det. Om du vil ha kjøttet mer eller mindre stekt tilpasser du steketiden etter det.

Jeg hadde fine, bittesmå persillerøtter, så jeg delte dem bare i to og vendte dem i olje og finhakket rosmarin, men om du har større røtter deler du dem bare i litt mindre biter. Jeg satte dem inn i ovnen ca. 10 minutter etter kjøttet, sånn at de fikk steke ferdig mens kjøttet hvilte.

For å lage sausen brukte jeg samme panne jeg hadde brunet kjøttet i. Hell av overflødig fett og ha i kraften og geléen, og la det koke godt inn, til du har en nesten sirupsaktig sjy. Ha i en håndfull hakket mynte, og smak til med salt, pepper og en teskje eddik om du synes sausen er for søt. Jeg brukte villeplegelé, som selv om den hadde en viss syrlighet, trengte en skvett eddik for balansens skyld.

Når kjøttet har hvilt er det bare å skjære det i pene skiver, sånn at hver skive henger fast i et bein, og servere det med tilbehøret.

Et lite bibringeprosjekt, del 2: Cottage pie

Jeg kokte som sagt kraft på bibringe her om dagen, og da den hadde kokt en stund tok jeg og plukket det fineste kjøttet av beina. Det ble utgangspunktet for dagens middag.



Cottage pie er en klassisk britisk rett. Opprinnelig var det en måte å drøye rester av stek og liknende, der man blandet kjøtt, grønnsaker og saus og toppet det med potetmos før steking i ovnen. Nå for tiden er det nok mest vanlig å bruke kjøttdeig i stedet for rester av kjøtt, men etter å ha prøvd begge deler er jeg tilbøyelig til å mene av cottage pie med ordentlig kjøtt er å foretrekke. Det både smaker mer og har bedre konsistens, men for all del, det er godt med kjøttdeig også. Og som sagt, cottage pie er en fin måte å bruke kjøtt fra kraftkoking fra; det er jo en rustikk rett, så det er ingen grunn til å bruke det fineste kjøttet.

Til 4 personer:
450-500 gram ferdig kokt eller stekt kjøtt (eller brunet kjøttdeig)
1½ løk
2 store gulrøtter
3 selleristilker
Smør eller olje til steking
2 fedd hvitløk
2 ss tomatpuré
2 ss mel
2-3 ss Worcestershiresaus
2 laurbærblader
Ca. 3 dl kraft
Evt. frisk timian

1 kg poteter, gjerne melne poteter som mandel eller gulløye
Ca. 2 dl melk, varmet
Smør

Begynn med å hakke løken og la den surre i smør eller olje mens du skjærer resten av grønnsakene i terninger. Ha sellerien og gulrøttene i sammen med løken, og la det hele surre til det begynner å mykne. Ha i finhakket eller revet hvitløk og la den surre med et par minutter.

Tilsett tomatpuré og la den frese litt, sånn at den får litt rundere smak, før du tilsetter melet og rører godt. Spe med kraften og ha i Worcestershiresaus og laurbærblader og eventuelt timian. La det hele småputre 20-30 minutter, sånn at grønnsakene er møre og sausen tykk. Ha i ferdig kokt/stekt kjøtt eller brunet kjøttdeig og la det bli varmt. Smak til med salt og pepper.

Mens sausen koker lager du potetmos. Skrell potetene og kok dem i usaltet vann til de er møre. Hell av vannet og la potetene dampe tørre. Mos dem godt med en stapper, og spe med varm melk og smør til passe konsistens, før du smaker til med salt og pepper.

Ha sausen med kjøttet over i en ildfast form og topp med potetstappen. Det er litt viktig at ingen av delene er for løse i konsistensen, slik at det ikke blander seg under steking. Jeg liker å lage mønster i potetmosen med en gaffel, sånn at det ser litt penere ut. Stek midt i ovnen på 220° i omtrent en halvtime.

Cottage pie smaker ekstra godt med smørdampede erter til.

Et lite bibringeprosjekt, del 1: Kraft

Å koke kraft er noe av det mest tilfredsstillende jeg gjør på kjøkkenet. Det er en fin måte å utnytte rester og avskjær på, og kombinasjonen av at det tar lang tid og at en deilig duft etterhvert brer seg gjennom huset gjør at det nesten føles som en meditativ øvelse. Jeg har som motto at det meste kan kokes kraft på, det være seg kjøtt, fisk, skalldyr eller grønnsaker. Og selv om jeg gjerne lager store porsjoner når jeg er i gang, er det også en fin måte å bruke opp noen småslappe grønnsaker som er fullt spiselige, men kanskje ikke så appetittlige, eller noen få bein fra renskjæring av en liten mengde kjøtt eller fisk. Sist, men ikke minst, hjemmelaget kraft smaker så utrolig mye bedre enn buljong fra terninger, og er ofte det som skal til for å gi en rett det lille ekstra - god kjøttkraft utgjør for eksempel forskjellen på en god og en fantastisk bolognesesaus.

De siste dagene har jeg hatt et lite prosjekt der jeg ikke bare har kokt kraft, men også brukt kjøttet fra kraftkokingen som utgangspunkt for en middag. Her om dagen kom jeg nemlig over bibringe på tilbud - 50 kroner kiloen er jo det samme jeg betaler for temmelig skrinne kraftbein hos slakteren, men med bibringe får man jo i tillegg godt kjøtt som kan brukes etterpå - så da var veien kort til et lite prosjekt; først god kjøttkraft, deretter cottage pie.

Bibringe har jo mye bein, fett og brusk, så om man kjøper det bare for kjøttets del blir det en god del svinn, men som utgangspunkt for kraft er det helt supert.

Til kraften:
2 kg bibringe av okse
2 gulrøtter
3 stilker selleri
1 løk
3 laurbærblader
En kvast hver med timian og persille

Det varierer hva slags grønnsaker jeg bruker i kraften, men jeg bruker alltid gulrot, stang- eller rotselleri og løk. Ellers varierer jeg etter hva jeg tilfeldigvis har i huset; purre, sopp og tomat (ikke for mye) er for eksempel veldig godt. Denne gangen hadde jeg både timian og persille i vinduskarmen, men det er ikke strengt tatt nødvendig med begge deler, eller i det hele tatt for den saks skyld.

Begynn med å legge kjøttet i en langpanne og stek det i ovnen på 250° i en drøy halvtime, sånn at det får god brunfarge, og dermed smak fra karamelliseringen som skjer. Snu det en gang eller to underveis.







Før og etter bruning

Legg så kjøttet over i en stor kjele og kok langpannen ut med litt vann som du så heller over kjøttet. Ha i mer vann, til det såvidt dekker kjøttet. Enten kan du ha i grønnsakene nå, eller vente til kjøttet har kokt noen timer (brun gjerne dem også litt). Det siste er egentlig ideelt, sånn at ikke grønnsakene skal trekke til seg for mye av smaken fra kraften, men om jeg har annet å gjøre senere slenger jeg bare grønnsaken oppi sammen med kjøttet med det samme.

Underveis

Siden jeg ville bruke kjøttet tok jeg det ut av kraften etter 4 timers koketid. Plukk det fineste kjøttet fra beina og ta vare på det, og ha bein, brusk o.s.v. tilbake i kjelen og kok et par timer til. Sil vekk grønnsaker og bein, og sett kraften tilbake på kokeplaten for å redusere litt, dette for å få mer konsentrert smak. I utgangspunktet brukte jeg nærmere 3 liter vann, men etter redusering endte jeg opp med en drøy liter smaksrik kraft. Avkjøl kraften helt, sånn at du enkelt kan fjerne fettlaget som samler seg på toppen, og sil gjerne en gang til for å fjerne små fettpartikler for renest mulig kraft. Frys kraften i passe porsjoner - ofte trenger man ikke mer enn et par desiliter, så jeg fryser gjerne i ganske små bokser, så kan jeg heller ta opp to om nødvendig.

 

Resultatet

Om du vil kan du gjerne ha bein og grønnsaker tilbake i kjelen, dekke med litt vann og koke et par timer til. Denne annengangskraften, eller remoulliage som det heter, blir selvsagt ikke like kraftig på smak som første porsjon, men den duger fint til kjøttkakesaus eller en hverdagsgryte, og er en fin måte å utnytte kraftbein maksimalt på. Den kan selvsagt også reduseres litt for en noe mer konsentrert smak.

Eplekake med marengslokk

Når vi er på besøk i barndomshjemmet mitt hender det at jeg setter meg ned og leser i mammas samling med "Alt om mat" fra 70- og 80-tallet. Enkelte oppskrifter der må jeg si virker lite appetittlige med moderne øyne, det er for eksempel tung bruk av hermetisk sjampinjong og andre ikke-så-friske ingredienser, men én oppskrift fra 1981 har jeg tatt med meg hjemmefra. Den er på eplekake med marengslokk, og må lages opptil flere ganger hver høst når de norske eplene er på sitt beste. Eplekake er godt uansett, men med et lag luftig og sprø marengs på toppen snakker vi kake i særklasse.

Du trenger:
2 eggeplommer
1 helt egg
100 g sukker
150 g smør
150 g mel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker (fortrinnsvis av typen som inneholder ekte vaniljekorn)

3-4 epler
1-2 ts kanel

2 (3) eggehviter
100 g sukker

Pisk eggedosis av eggeplommene, det hele egget og 100 gram sukker. Bland inn smeltet og lett avkjølt smør, og vend så inn de tørre ingrediensene.

Skrell eplene, fjern kjernene og skjær i skiver. Dryss med kanel.

Pisk eggehvitene med halvparten av sukkeret til du har en ganske stiv masse, før du vender inn resten av sukkeret. Jeg bruker ofte en ekstra eggehvite, siden jeg liker å ha et tykt lag med marengs på kaken. Hvis du bruker samme visp som til eggedosis er det viktig å vaske den godt før du pisker marengsen, siden selv en liten dråpe eggeplomme kan være nok til at marengsen ikke tykner.

Smør en form på 24 cm (26 går også fint) og dryss den med litt mel. Ha i kakerøren og legg på eplene i et jevnt lag. Bre marengsmassen over det hele og stek på 150° grader i ca. 1 time. Sjekk med en kakenål om bunnen er stekt, og la eventuelt kaken få noen minutter til i ovnen.

Biff med kryddersmør, hasselbackpoter, selleripuré og smørsurret purre

Jeg må innrømme at jeg er såpass sær at jeg synes biff er litt oppskrytt, det er godt, bevares, men det kommer nok et godt stykke ned på favorittlisten min. Det beste med biff er i grunnen at man kan slå seg litt løs på tilbehørsfronten, noe dagens middag er et eksempel på.

Kryddersmøret, som er inspirert av Jason Atherton, er så fullt av smak at jeg nesten kunne spist det med skje; kombinasjonen av røkt paprika, salt ansjos og syrlig kapers får hver eneste smaksløk jeg har til å juble av fryd. Oppskriften gir mer enn man strengt tatt trenger til to personer, men jeg synes det er enklest å lage når det er litt å arbeide med, det holder seg fint noen dager i kjøleskap og kan brukes til alt fra fisk til stekte poteter.

Til to personer:
300-400 g biff etter ønske, i dag brukte jeg ytrefilet

Hasselbackpoteter:
1-2 poteter pr. person, avhengig av størrelsen (jeg liker mandel eller andre melne poteter)
Smør
Salt og pepper

Ingrediensene til kryddersmøret

Kryddersmør:
75 g mykt smør
1½ ss røkt paprikapulver
1 ss ansjos (i salt eller olje, ikke type påleggsansjos)
1 ss kapers
1 sjalottløk, hakket

Selleripuré:
1 liten sellerirot
Melk
Smør

Smørsurret purre:
2 små, fine purrer
Smør

Ta kjøttet ut av kjøleskapet i god tid, sånn at det får romtemperatur før steking.

Begynn med kryddersmøret. Finhakk løk, kapers og ansjos og bland det inn i smøret sammen med den røkte paprikaen. Eventuelt kan du bare hakke løken og ha alle ingrediensene i hakkebolle til stavmikser og kjøre til det hele er godt blandet. Legg smøret i en tykk stripe på en bit plastfolie, brett folien over og rull stramt sammen til en pølse. Sett kryddersmøret i kjøleskapet så det får sette seg.

Skrell potetene. Skjær en liten skive fra det som skal være bunnen av potetene, og skjær så hver potet i tynne skiver, men la dem henge sammen i bunnen. Jeg synes det er best å bruke en skarp kniv med tynt blad, som en filetkniv eller liknende. Legg potetene i en smurt ildfast form, pensle dem så med smeltet smør iblandet salt og pepper. Stek på 200° i ca. 45 minutter, pass på å pensle med smørblandingen underveis.

Skrell sellerien, skjær den i biter og ha den i en kjele med melk til det såvidt dekker. Kok til sellerien er helt mør, ca. 15 minutter. Ta sellerien ut og ha den i en foodprocessor (eller bruk stavmikser) med en smørklatt og litt salt og pepper. Ta vare på kokemelken, og bruk eventuelt litt av den til å spe puréen om du synes den er for tykk.

Skyll purren godt og skjær den i tynne ringer. Smelt litt smør i en kjele eller liten stekepanne, og la purren surre på svak varme til den er mør.

Tørk kjøttet godt med litt papir, ha på salt og nykvernet pepper. Ha smør og olje i en panne, og la smøret bli brunt. Jeg liker å steke biff ca. 2 minutter på hver side for medium/rå, men om du vil ha den mer eller mindre stekt justerer du steketiden etter det. Ta biffene av pannen og la dem hvile noen minutter før servering.

Legg biffene på tallerkener med grønnsakene, og topp hver biff med et par skiver av kryddersmøret.

 

Velbekomme!

Pasta med røkelaks i sitronfløtesaus

En utgått fløtepakke, en impulskjøpt røkelaksbit og noen tiloversblevne vårløk og vips - lekker pastamiddag. Ingenting revolusjonerende, det er jo snakk om ganske så klassiske smakskombinasjoner, men veldig godt.

Til to personer:
80-100 gram røkt laks, skåret i strimler
3-4 vårløk
1 ss smør
1,5 dl fløte
Sitron
Salt og nymalt svart pepper

Pasta etter ønske, her har jeg brukt spagettini.

Skjær vårløken i tynne ringer og surr i smør til den er myk. Ha i fløte og kok opp. Smak til med sitron, salt  og masse nykvernet pepper. Om røkelaksen er veldig salt bør du være litt sparsom med saltet, men jeg synes litt er nødvendig for å få smakene i sausen til å gå seg sammen.

La pastaen renne godt av når den er ferdigkokt, og ha i sausen og halvparten av laksen. Ha på tallerkener og topp med resten av laksen. På den måten får du to ulike konsistenser på laksen; noe blir "kokt" av varmen fra pastaen og tilfører dermed sausen ekstra smak, mens resten av laksen holder seg saftig. Server eventuelt med en sitronbåt til hver for å skvise over laksen.

Enkel løkchutney

Det finnes mange gode chutneyer å få kjøpt, men det er også veldig enkelt å lage selv. Denne løkchutneyen tar en halvtimes tid å tilberede, og den passer seg stort sett selv mens du lager resten av middagen. Jeg synes den er spesielt god til pølser, men den passer også til annet stekt kjøtt.

3 løk (røde, gule eller en blanding)
2 ss olje eller smør
2 ss brunt sukker
1 ss balsamico
Frisk timian (kan sløyfes)

Skrell løken, del i to og skjær i tynne skiver. Varm smør eller olje i en stor stekepanne på middels varme og ha i løken. Stek på svak varme i 25 minutter under stadig omrøring, til løken får fin gylden farge. Ha i sukker og balsamicoeddik og rør til sukkeret er oppløst og alt er blandet. Om du har frisk timian smaker det ekstra godt i.

Denne chutneyen er ikke av typen som er ment for langtidslangring, men den holder seg fint i kjøleskap en ukes tid.

Potetcurry med stekt egg

Hver gang jeg lager denne retten blir jeg like overrasket over at noe så enkelt som poteter og egg kan smake så godt. Jeg prøver gjerne å planlegge det sånn at jeg koker ekstra poteter til middagen en dag eller to i forveien, både fordi potetene er enklere å skrelle og skjære opp når de er kalde, og fordi jeg synes de holder formen bedre under steking. Dessuten gjør selvfølgelig ferdigkokte poteter at det går raskere å få middagen på bordet. Vi liker denne retten så godt at den som regel serveres til middag, men det er også fint å lage en liten porsjon som kveldskos om man har noen få poteter til overs.

Til to som middag eller fire som kosemat:
800 g kokte poteter
4 ss olje
1 ss sennepsfrø
1 ss karripulver
1 ts gurkemeie
2 fedd hvitløk, finhakket
En liten bit ingefær, finhakket
2 ss smør
1 rød eller grønn chili, hakket
4 vårløk skåret i tynne ringer
Salt og evt. pepper
1-2 egg pr. person

Mangochutney og tykk yoghurt til servering.

Skjær potetene i litt store terninger. Varm 2 ss av oljen i en stor stekepanne, ha i sennepsfrøene og vent til de begynner å "poppe" før du har i hvitløk, ingefær, karri og gurkemeie. La frese noen sekunder før du har i smøret og resten av oljen. Stek til potetene får litt farge og fin stekeskorpe, men pass på at de ikke setter seg fast, ha i litt ekstra smør om nødvendig. Ha i chili og vårløk og stek et minutt til. Smak til med salt og eventuelt litt pepper om du ikke synes chilien gir sting nok.

Hold potetene varme mens du steker eggene; jeg beregner 2 pr. person om det er middag og ett om det skal være en liten kveldsrett.

Fordel potetene på tallerkener, topp med stekt egg og server med chutney og yoghurt.

Inspirasjon: Bill Granger

Pasta med squash, chili og crème fraîche

Dette er den type geniale pastaretter jeg elsker: Sausen lages mens pastaen koker, den har få og enkle ingredienser, og ikke minst, den smaker forbløffende godt, ingrediensene og innsatsen tatt i betraktning.

Til to personer:
1 stor eller to små squash (gjerne både grønn og gul)
3 fedd hvitløk
1 rød chili
3 ss olivenolje
3 ss crème fraîche
Spaghetti eller annen pasta etter ønske
Revet parmesan til servering

Sett pastaen på først, og mens den koker lager du sausen.

Delikate farger i stekepannen.

Riv squashen grovt på rivjern. Hakk hvitløk og chili. Varm oljen på middels varme, og ha i chili og hvitløk og la det surre et minutt. Ha i squashen og skru opp varmen litt, la frese til det meste av væsken er fordampet og squashen er myk.

Ha i crème fraîche og kok opp. Smak til med salt.






Hell vannet av pastaen og bland den med sausen. Server med revet parmesan.

Inspirasjon: BBC Good Food Magazine

Asiatiskinspirert kyllingsuppe

Jeg har lenge spekulert på en kyllingsuppe med aromatiske asiatiske smaker, så da jeg kjøpte og parterte en hel kylling her om dagen benyttet jeg anledningen til å sette planen ut i livet. Når jeg deler opp kylling koker jeg alltid kraft på skroget, så da hadde jeg en fin base for suppen.

Jeg kjøper alltid økologisk kylling eller annen kylling som er oppdrettet etter høyere standard enn billigkyllingen fra super'n, for eksempel Stangekylling; ikke bare smaker det utrolig mye bedre, men jeg synes det er viktig at dyrene vi spiser har hatt et best mulig liv. Denne typen kylling er noe dyrere enn "vanlig" kylling, og da er det greit å utnytte den så økonomisk som mulig, noe oppskriften her er et godt eksempel på: Ett enkelt kyllinglår gir nok kjøtt til to personer når det blir tilberedt på denne måten.

Denne suppen kan nok ikke spores til noe bestemt kjøkken, men er inspirert av typisk asiatiske smaker og de tingene jeg rett og slett hadde lyst på i øyeblikket. Super høstmat når det er kjølig ute og det kribler litt i halsen!

Til to personer:

Et stort kyllinglår (evt. kyllingfilet om du foretrekker det, men jeg synes lår blir saftigere og bedre når det tilberedes på denne måten)

8 dl kyllingkraft

1 rød chili

4 fedd hvitløk

3 vårløk

5 cm ingefær

1 hel stjerneanis

150-200 g eggnudler

Soyasaus

Evt. litt sesamolje

La kyllingen trekke i kraften ca. 20-30 minutter, avhengig av størrelse. Stikk gjerne en spiss kniv i den tykkeste delen av låret for å sjekke; om væsken som kommer ut er klar er kyllingen ferdig. Pass på at kyllingen ikke koker, da blir den tørr - det skal bare såvidt være bevegelse i væsken.

Ta kyllingen ut av kraften og la den avkjøles litt før du fjerner skinnet og strimler opp kjøttet med fingrene.

Hakk eller riv hvitløk og ingefær, finhakk chilien og skjær vårløken i ringer. Spar evt. litt chili og vårløk til pynt. Surr hvitløk, ingefær, chili og vårløk i litt olje til det begynner å dufte deilig, men pass på at det ikke blir brunt. Ha i stjerneanisen og kraften du posjerte kyllingen i, og la det hele småputre i 10 minutter. Smak til med litt soyasaus. I mellomtiden koker du nudlene i en kjele for seg.

La de ferdigkokte nudlene renne godt av. Jeg stenket litt sesamolje over, både for å unngå klebing og for å gi litt ekstra smak. Fordel nudlene i suppeskåler, og øs den varme kyllingsuppen over. Servér gjerne med litt ekstra soyasaus om noen vil ha det.

Stekt kveite med råkost

Kveite er en av favorittfiskene her i huset, derfor gjør vi ofte stas på den med ekstra lekkert tilbehør og serverer den som helgemiddag. Noen ganger er imidlertid det enkle det beste, så her om dagen hadde vi stekte kveiteskiver, poteter, rømme og råkostsalat - enkelt, raskt og utrolig godt.

Til to personer:
400-500 g kveite i skiver
Mel
Salt og pepper
Smør/olje

En halv liten kålrot
2-3 gulrøtter
½ sitron
1 ss sukker

Kokte poteter og rømme til servering.


Skyll kveita og tørk den godt. Jeg liker å klippe bort finnene, fordi det ser penere ut, men det er slett ikke nødvendig.

Ha mel i en dyp tallerken og bland inn godt med salt og pepper. Vend kveiteskivene i blandingen og rist av overflødig mel. Varm litt olje og smør i en stekepanne, til smøret begynner å bli brunt. Legg i fisken og stek den på middels varme 3-4 minutter på hver side, avhengig av tykkelsen. Ta heller fisken av et halvt minutt for tidlig enn et halvt minutt for sent - overstekt kveite er ikke godt!

Riv kålroten og gulrøttene på rivjern (eller ta latmannsversjonen som jeg gjør - riveskiven på foodprocessoren). Press sitronen og ha i råkosten sammen med sukkeret. La stå å trekke noen minutter sånn at sukkeret får løst seg opp, rør rundt og smak; kanskje trengs det litt mer sitron eller sukker.

 

Server kveiteskivene med råkosten, kokte poteter og en rømmeklatt.

Suvenirshopping

Når jeg er på ferie er det sjelden jeg drasser med kjøleskapsmagneter og krushunder fra suvenirsjappa. Derimot elsker jeg å snoke på supermarkeder, små delikatessebutikker, torg og markeder for å finne godsaker å ta med hjem. Denne Englandsturen bodde vi på hotell uten kjøleskap de siste nettene, så det begrenset seg litt hva vi kunne handle med oss, det ble for eksempel ingen saftige engelske pølser eller stinkende oster, men litt fikk vi da med oss.

Den siste dagen vi var i Tenterden ble det arrangert marked der. En del av markedet befant seg i menighetshuset, og var så stemningsfull og - i hvert fall i mitt hode - engelsk som man kan forestille seg en slik seanse; små gamle damer som solgte hjemmebakte kaker, heklede duker og bondekona fra borti veien som hadde en bod med ikke-EU-konforme grønnsaker. Dessuten masse syltetøy og geléer, deriblant denne uimotståelig røde villeplegeléen. På en dagstur til Canterbury plukket jeg opp rosmaringelé, som jeg innbiller meg må være utmerket alternativ til rips i denne oppskriften.

Jeg ser stadig risvin fra Shaoxing nevnt i engelske oppskrifter på kinesisk og asiatisk mat, så det måtte jeg selvsagt kjøpe da jeg tilfeldigvis kom over det. Enn om jeg får bruk for det en dag?!?

Perlespelt og fregola sarda. Sistnevnte er en helt spesiell type pasta fra Sardinia, små korn som er ristet og derfor har en helt særegen smak. Jeg bruker dem gjerne til en deilig blåskjellrett, der de suger opp kraften og får en fantastisk smak.

 

Mer pasta: Trofie, en av mine favorittvarianter, som det dessverre er vanskelig å få tak i heromkring.

 

Ansjoser og kapers i salt. Jeg liker for såvidt både ansjos i olje og kapers i lake, som er det vi får tak i her, men variasjon er jo alltid morsomt.

Svart hvitløk, kjøpt av ren nysgjerrighet. Såvidt jeg skjønner er det vanlig hvitløk som er fermentert, og skal ha en søtlig, fyldig smak. Jeg må gjøre litt research for å finne noe å bruke den til, så tips mottas med takk!

Til sist, et fast innslag på feriehandlelista, nemlig ekte vaniljeekstrakt, som gir nydelig vaniljesmak til hva som helst, og ikke må forveksles med det syntetiske skvipet som kalles vaniljeessens. I tillegg kjøpte jeg "Vanilla bean paste", en fyldig, sirupsaktig masse med mengder av deilige vaniljekorn.


I tillegg til at det er veldig morsomt å lage mat med nye, spennende ingredienser, gir denne typen ferieshopping muligheten til å mimre ved matbordet: "Husker du markedet hvor vi kjøpte denne?", eller "Åh, denne fant vi jo på den koselige butikken i den bakgata du vet!". Kanskje ikke like håndfast som en kjøleskapsmagnet, men etter min mening så uendelig mye morsommere!

 

 



Eplekake med mandelmasse

I går feiret vi en liten bursdagsgutt her i huset, og mens jubilanten synes sjokoladekake i en eller form (i dette tilfellet muffins med fargerik pynt) er det beste som finnes, vil mammaen gjerne ha noe annet. Nå er de første norske eplene begynt å dukke opp i butikkene, så da passet det å ringe bursdagsbarnets mormor for å få oppskrift på denne deilige kaken. Mandelmassen gjør den ekstra saftig og smakfull - jeg synes kransekakemasse gir best smak, men du kan gjerne bruke marsipan om du foretrekker det.

250 g kransekakemasse eller marsipan

125 g smør

3 eggeplommer

1 dl hvetemel

1 ts bakepulver

3 eggehviter

2-3 epler

2 ss sukker

 

Riv mandelmassen og rør den porøs med smøret. Rør inn eggeplommene og deretter melet blandet med bakepulver. Vend inn stivpiskede eggehviter.

Ha røren i smurt form (24 cm), stikk skrelte eplebåter ned i røren og dryss sukkeret over. Stekes ved 175 grader i ca. 45 minutter midt i ovnen.

Jeg synes kaken er god som den er, men en kule god vaniljeis til gjør seg selvsagt også.