Peanøtt- og jordbærostekake med peanøttknekk

Jeg har et litt traumatisk forhold til ostekaker, etter at jeg i et selskap i ostekakepopularitetens spede barndom forsynte meg med et digert stykke, i den tro at det var deilig fromasjkake. Det var det ikke, og siden har jeg sett med en viss skepsis på ostekaker. De variantene jeg har prøvd senere har heller ikke overbevist meg om annet enn at ostekake er ganske kjedelige og i overkant mektige greier. Men junioppslaget på kalenderen som henger over kjøkkenbordet vårt har bilde av en ostekake med jordbær og peanøtter, så etter å ha glant på den i et par uker kom jeg til at jeg skulle gi akkurat den kombinasjonen en sjanse. Saltet fra peanøttene sammen med friske jordbær måtte da kunne gjøre ostekake til noe interessant?

Jepp, faktisk var det så godt at jeg nå har lagd denne kaken to ganger på en drøy uke, og med et par endringer andre gang synes jeg den ble enda bedre. På første forsøk synes jeg bunnen ble vel smulete, men litt ekstra smør ga perfekt konsistens, og litt frisk lime i tillegg til den opprinnelige vaniljen ga fyllet en mer interessant smak; vanilje, lime og jordbær er en kombo jeg har god erfaring med, og det funket utmerket her også. Knasende sprø, søtsalt peanøttknekk setter prikken over i-en.

Peanøtt- og jordbærostekake med peanøttknekk.
Bunn:
15 Digestivekjeks eller tilsvarende
85 g smør, smeltet
85 g grovt peanøttsmør (jeg brukte en økologisk type uten tilsatt sukker og salt, om du bruker en søt variant kan du sløyfe sukkeret)
1 ss brunt sukker

Fyll:
200 g kremost
200 g crème fraiche
25 g melis (litt ekstra om du bruker lime)
1 ts vaniljepasta eller frøene fra ½ vaniljestang
Evt. saft og finrevet skall av ½ lime

Pynt og saus:
1 kurv jordbær (mer om du vil ha mye saus)
Melis
Sukker og peanøtter, omtrent en håndfull av hver

Ha kjeks, smør, peanøttsmør og sukker i en foodprocessor, og kjør til en jevn konsistens. Legg bakepapir i bunnen av en 20 cm springform, og smør bunn og kanter godt med litt smeltet smør eller smaksnøytral olje. Klem smuleblandingen jevnt utover bunnen og litt opp langs kantene, bruk gjerne et skjeskaft e.l. Avkjøl i minst en halv time.

Stivisk ingrediensene til fyllet og ha det i den avkjølte bunnen. Sett i kjøleskapet i 2 timer.

Ta av omtrent 20 jordbær til pynt, og kjør resten til puré med stavmikser eller i en blender. Smak sausen til med litt melis.

Smelt litt sukker i en stekepanne på middels varme. Når alt sukkeret er smeltet og så vidt begynner å få farge tar du pannen av platen og rører inn peanøttene. Spre blandingen raskt utover et bakepapir og avkjøl helt. Hakk peanøttknekken.

Pynt kaken med de hele jordbærene, og dryss peanøttknekk over. Servér jordbærsausen ved siden av.

Inspirasjon: BBC Good Foods kalender for 2014

Blodappelsinsorbet

Nå som sitrusfruktene er i på sitt beste er det mye godt å velge i, men min absolutte favoritt er blodappelsiner. Og ja, jeg insisterer på å kalle det blodappelsin - det nymotens uttrykket "røde appelsiner" er for pingler!

Man kan i grunnen kalle det hva man vil; det er få ting som slår en saftig og aromatisk blodappelsin, iskald fra kjøleskapet, men etter å ha spist noen kilo naturell er tiden inne for litt variasjon. De siste årene har jeg pleid å lage den lekreste knallrosa sorbet du kan tenke deg av blodappelsin, og for dobbelt sitruskick liker jeg å servere den med appelsinsalat med kanel- og valmuefrøsirup. Kanelen bringer en ekstra smaksdimensjon til retten, og valmuefrøene gir farge og krønsj.

 

Blodappelsinsorbet
3 dl saft fra blodappelsin
85 g sukker

Press appelsinene. Ha appelsinsaft og sukker i en kjele og kok opp mens du rører slik at sukkeret løser seg opp. Sil gjennom en finmasket sil, la blandingen avkjøle seg og ha i ismaskin. Når sorbeten har tyknet har du den i en boks med lokk og setter den i fryseren til den stivner helt. Om du ikke har ismaskin kan du bruke en solid bolle som du setter i fryseren, og da må du røre ofte under innfrysing for å få så lett og fin konsistens som mulig.

Appelsinsalat med kanel- og valmuefrøsirup
4 appelsiner, gjerne både blodappelsin og vanlig
½ dl vann
½ dl sukker
1 kanelstang
Skallet av en halv appelsin (bare det ytterste gule, bruk gjerne en potetskreller)
2 ss valmuefrø

Kok opp vann, sukker, kanelstang og appelsinskall. La blandingen småkoke i 5-10 minutter. Avkjøl, og ta ut kanelstang og appelsinskall. Filetér appelsinene (d.v.s. skjær bort skallet og skjær så ut hver båt mellom de hvite hinnene) og ha appelsinfiletene i en bolle. Ha over litt av sirupen, bare sånn at appelsinbåtene blir blanke og fine, så du trenger sannsynligvis ikke hele porsjonen. Rør valmuefrøene forsiktig inn til slutt, og servér appelsinsalaten sammen med blodappelsinsorbeten.

Pannacotta og bringebærcoulis med basilikum

Panna cotta - italiensk for kokt fløte - er ikke blitt en av dessertverdenens klassikere uten grunn. Noen få ingredienser og minimal innsats gir en deilig, fyldig dessert som kan varieres i det uendelige med smakstilsetninger og tilbehør.

Siden det er sesong for bringebær har jeg her laget en bringebærcoulis som har fått litt ekstra snert med en anelse basilikum. Jepp, basilikum. Høres merkelig ut, men funker utrolig bra, og gjør at det som kunne vært en veldig mild og snill dessert med vanilje, fløte og sukker blir noe mer interessant. Men vær for all del forsiktig med basilikumen om du prøver - pesto er ikke en av smakene som funker til panna cotta!

Jeg foretrekker at panna cottaen er så myk som mulig, og bruker bare nok gelatin til at den såvidt stivner, så om du liker en litt fastere konsistens, eller vil hvelve panna cottaen ut av formene, bør du nok tilsette et ekstra blad gelatin.

Til 4-6 personer, avhengig av hvor store former du bruker.

Panna cotta
5 dl kremfløte
50 g sukker
1 vaniljestang
2 blad gelatin

Legg gelatinen i kaldt vann. Splitt vaniljestangen på langs, skrap ut frøene og ha det hele i en kjele med fløte og sukker. Varm sakte opp til kokepunktet på middels varme. Trekk kjelen av varmen, klem vannet godt ut av gelatinen og ha den i fløteblandingen. Rør til gelatinen er helt oppløst, og sil blandingen over i et litermål eller en mugge. Hell fløteblandingen i porsjonsformer, og la panna cottaen stivne i kjøleskap i 3-4 timer.

 

Bringebærcoulis med basilikum
350 g bringebær
10-12 basilikumblader
Melis

Kjør bringebærene i blender med basilikumen til du har en puré. Tilsett melis etter smak. Ha pureén i en finmasket sil, og bruk baksiden av en øse til å presse sausen gjennom, slik at bringebærsteinene og basilikumen blir igjen i silen.

Servér panna cottaen med bringebærcoulisen og eventuelt noen friske bringebær.

Eplekake med mandelmasse

I går feiret vi en liten bursdagsgutt her i huset, og mens jubilanten synes sjokoladekake i en eller form (i dette tilfellet muffins med fargerik pynt) er det beste som finnes, vil mammaen gjerne ha noe annet. Nå er de første norske eplene begynt å dukke opp i butikkene, så da passet det å ringe bursdagsbarnets mormor for å få oppskrift på denne deilige kaken. Mandelmassen gjør den ekstra saftig og smakfull - jeg synes kransekakemasse gir best smak, men du kan gjerne bruke marsipan om du foretrekker det.

250 g kransekakemasse eller marsipan

125 g smør

3 eggeplommer

1 dl hvetemel

1 ts bakepulver

3 eggehviter

2-3 epler

2 ss sukker

 

Riv mandelmassen og rør den porøs med smøret. Rør inn eggeplommene og deretter melet blandet med bakepulver. Vend inn stivpiskede eggehviter.

Ha røren i smurt form (24 cm), stikk skrelte eplebåter ned i røren og dryss sukkeret over. Stekes ved 175 grader i ca. 45 minutter midt i ovnen.

Jeg synes kaken er god som den er, men en kule god vaniljeis til gjør seg selvsagt også.

 

Appelsinsorbet med kardemomme og appelsinblomstvann

Etter utagerende meze-spising har jeg sjelden lyst på en veldig tung dessert. Siden jeg forbinder appelsiner med samme geografiske område som meze, fant jeg ut at appelsinsorbet ville være en perfekt dessert. Jeg bestemte meg for å eksperimentere litt, så jeg tilsatte kardemomme og appelsinblomstvann for ytterligere smak av Midtøsten.

Til 4 personer:
3 dl friskpresset appelsinsaft
85 g sukker
5-6 kardemommekapsler, lett knust
2 ss appelsinblomstvann

Appelsinblomstvann kan være litt vanskelig å få tak i, men du kan prøve en asiatisk matbutikk. Om du ikke får tak i er det ingen krise, det er kardemommen som er viktigst her.

Ha appelsinsaft, sukker og kardemomme i en kjele og kok opp mens du rører slik at sukkeret løser seg opp. La blandingen avkjøle seg. Sil gjennom en finmasket sil, og ha i ismaskin med appelsinblomstvannet, om du bruker det. Når sorbeten har tyknet har du den i en boks med lokk og setter den i fryseren til den stivner helt. Om du ikke har ismaskin kan du bruke en solid bolle som du setter i fryseren, og da må du røre ofte under innfrysing for å få så lett og fin konsistens som mulig.

Jeg synes tilsetningen av kardemomme og appelsinblomstvann var riktig vellykket; det ga en deilig aroma som fungerte fint sammen med den friske sorbeten.

Mascarponeis med rabarbra

Jeg er visst inne i en dessertperiode for øyeblikket, og her om dagen slo det meg at å kombinere selve isen fra kaffe- og mascarponeisoppskriften med rabarbrapuréen fra oppskriften på rabarbrakrem (AKA rabarbratosk) måtte være en glimrende idé. Og det var det, om jeg får lov til å si det selv - syrlig rarbarbrapuré utgjorde en deilig kontrast til den rike og kremete mascarponeisen.

Til fire personer (minst):
3 dl melk
1,5 dl sukker
½ ts salt
3 eggeplommer
250 g mascarpone

500 g rabarbra, skåret i biter
150 g sukker
1 vaniljestang

Kok opp melk, sukker og salt, og rør godt underveis, slik at sukkeret løser seg opp. Trekk kjelen av platen. Ha eggeplommene i en bolle, pisk dem sammen og tilsett den varme melkeblandingen mens du pisker. Ha det hele tilbake i kjelen, og varm opp til kokepunktet mens du rører hele tiden. Pass på å ikke bruke for sterk varme. Når blandingen har tyknet rører du inn mascarponeosten, før du siler røren og setter den kjølig til den er helt kald.

Splitt vaniljestangen og skrap ut frøene. Ha rabarbra, sukker og vaniljestang- og frø i en ildfast form og bland godt. Dekk med aluminiumsfolie slik at det blir tett, og bak i stekeovnen i 45-60 minutter på 190°C, til rabarbraen er helt myk. Hell innholdet fra formen og over i en sil. Saften has i en liten kjele og kokes inn til den tykner. (Bruk gjerne rødrabarbra for ekstra vakker rosafarge.) Selve rabarbraen kjøres til puré i foodprocessor e.l. og settes i kjøleskap til den er helt kald.

Ha den avkjølte isrøren i ismaskin og kjør til en tykk masse (eller sett den i fryseren og rør ofte under innfrysing). Rør rabarbrapuréen forsiktig inn i isen, sånn at du får tydelige rabarbrastriper. Serveres i porsjonsskåler med litt av den fine, rosa sirupen ringlet over.

PS: Jeg deltar i Matbloggsentralens iskremutfordring med denne (bidrag nr. 64) og kaffe- og mascarponeisen min (nr. 41), og blir veldig glad for din stemme.

Rabarbratosk

Neida, det ovennevnte er ikke det jeg sier når jeg snakker med plantene mine. Derimot er det en relativt fri oversettelse av det engelske navnet rhubarb fool. "Fool" brukes som en betegnelse på desserter bestående hovedsaklig av fruktpuré og pisket krem. Opprinnelsen til uttrykket er imidlertid uklar, og det norske ordet rabarbrakrem synes jeg er fryktlig kjedelig, så jeg tar meg den frihet å være litt kreativ i oversettelsen.

Uansett, man skulle faktisk tro jeg har kjeftet på rabarbraen min i stedet for å snakke kjærlig til den, for jeg måtte vente helt til St.Hans før jeg kunne begynne å høste av den. Sannheten er nok at rabarbrabedet vårt ligger utaktisk til akkurat der vi måker snø fra innkjørselen om vinteren, så det tar lang tid før det blir bart.

Men nå er i hvert fall årets første rabarbrastilker i hus, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre å bruke dem til - kombinasjonen av myk krem og syrligsøt rabarbra med innslag av vanilje er rett og slett deilig.

Til fire personer:
400 g rabarbra, skåret i biter
120 g sukker
1 vaniljestang
1 pk kremfløte

Ha rabarbra, sukker og vanilje i en ildfast form og bland godt. Dekk med aluminiumsfolie slik at det blir tett, og bak i stekeovnen i 45-60 minutter på 190°C, til rabarbraen er helt myk. Hell innholdet fra formen og over i en sil. Saften has i en liten kjele og kokes inn til den tykner. Om du bruker rødrabarbra får denne sirupen en ekstra sterk og vakker rosafarge. Selve rabarbraen kjøres til puré i foodprocessor e.l.

La sirupen og rabarbrapuréen avkjøles helt. Pisk fløten til krem, evt. med 1-2 ss sukker om du ønsker. Bland puréen og halvparten av sirupen forsiktig inn i kremen, sånn at det ikke blir en homogen masse, men krem med tydelig striper av rabarbra. Ha over i porsjonsglass, og drypp den vakre sirupen over til pynt.

Dessert i kveldssol smaker ekstra godt


PS: Om du ikke har fersk rabarbra blir denne desserten akkurat like god med rabarbra fra fryseren.


Inspirasjon: Nigella Lawson

Kaffe- og mascarponeis

I fjor sommer hørte jeg noen nevne kaffe- og muscovadois på et matprogram på tv, og jeg visste straks at det måtte jeg bare lage. Jeg elsker is, jeg elsker kaffe og jeg elsker mørkt, klissete muscovadosukker, så kombinasjonen hørtes utrolig tiltalende ut. Jeg kunne imidlertid ikke finne oppskriften noe sted på nettet, så da måtte jeg improvisere og eksperimentere litt. Etterhvert kom jeg frem til en is i hvert fall jeg synes er fantastisk; den kombinerer den fløyelsmyke rikheten til mascarpone med skarp kaffe og den dype, intense smaken av muscovadosukker.

Til 4-6 personer:
3 dl melk
1,5 dl mørkt muscovadosukker (eller annet brunt sukker)
3-4 ss pulverkaffe, gjerne espressotypen
½ ts salt
3 eggeplommer
250 g mascarpone

Kok opp melk, sukker og salt, og rør godt underveis, slik at sukkeret løser seg opp. Trekk kjelen av platen og tilsett kaffepulveret. Vanligvis synes jeg pulverkaffe er djevelens verk, men her har det den klare fordelen at du slipper å tilsette ekstra væske, dermed reduseres sjansen for nåler når du fryser isen. Begynn med litt kaffe, og tilsett mer til du synes det er passe med kaffesmak. Husk at smaken svekkes ved nedkjøling, så røren skal helst være litt i sterkeste laget.

Ha eggeplommene i en bolle, pisk dem sammen og tilsett den varme melkeblandingen mens du pisker. Ha det hele tilbake i kjelen, og varm opp til kokepunktet mens du rører hele tiden. Her er det viktig å ikke bruke for sterk varme, sånn at egget blir kokt og du ender opp med kaffesmakende eggerøre. Når blandingen har tyknet rører du inn mascarponeosten, før du siler røren og setter den kjølig til den er helt kald.

Hell røren i en ismaskin, og la den gå til du har tykk, deilig ismasse. Sett den evt. i fryseren for å stivne helt (men snik deg gjerne til en prøvesmak eller fem først). Har du ikke ismaskin har du røren i en stor bolle, og passer på å røre ofte under innfrysing. Dess mer du rører, dess finere konsistens får isen.



PS: Jeg deltar i Matbloggsentralens iskremutfordring med denne (bidrag nr. 41) og rabarbraisen min (nr. 64), og blir veldig glad for din stemme.

Aprikoser i vaniljelake

Noen ganger har jeg blitt litt skuffet når jeg har kjøpt ferske aprikoser - de ser så lekre ut, men er ofte litt melne og tamme i smaken. Her om dagen lot jeg meg imidlertid friste av disse skjønnhetene:

Disse var faktisk saftige og gode, men jeg hadde fått det for meg at de kunne bli enda bedre, så jeg lagde en vaniljelake til dem.

Mer enn nok lake til 8 aprikoser:

1 dl sukker

2,5 dl vann

1 vaniljestang

Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha stang og frø i en kjele med vann og sukker, og kok opp. La småkoke i et kvarters tid. Del hver aprikos i to langs den naturlige linjen i skinnet, og ta ut steinen. Ha aprikosen i laken, kok opp og trekk så kjelen til side. Avkjøl aprikosene i laken, og server dem med tykk yoghurt naturell, type gresk eller tyrkisk, med litt av laken ringlet over. Noe sier meg at det kan være vel så godt å servere aprikosene lunkne til god vaniljeis.

Kald mangosuppe

I et bryllup for noen år siden fikk vi servert en nydelig kald mangosuppe, servert med en kanelkrem som var både frisk og fyldig. Jeg har eksperimentert litt for å forsøke å gjenskape den, og har kommet frem til en versjon jeg er ganske fornøyd med.

Til to personer:
1 stor eller 2 små mango
½ dl vann
1 ss melis
saften av 1 lime

3 ss crème fraîche
1 ts melis
½ ts kanel

Finrevet limeskall til pynt

Rens og skjær mangoen i biter. Ha den i en blender sammen med vann, melis og limesaft og kjør til en jevn suppe. Sett suppen i kjøleskap til den er iskald.

Mengden vann, melis og lime er ment som et utgangspunkt; noen mangoer er så søte at det ikke er nødvendig med melis, andre ganger kan man få en mango som ikke er fullt så moden og saftig, og da kan det være nødvendig med både ekstra melis og lime for å piffe opp smaken. Når det gjelder vannmengden er det lurt å starte med bittelitt, og så spe til ønsket konsistens, siden det er vanskeligere å gjøre suppen tykkere om man har hatt i for mye vann enn motsatt.

Crème fraîche, melis og kanel røres sammen. Også her er det greit å smake seg frem for å tilpasse kremen etter sin egen smak.

Hell suppen i porsjonsskåler og topp hver porsjon med en god skje av kanelkremen. Pynt evt. med litt finrevet limeskall.