Kamskjell med ertepuré

Denne helgen har vi besøk langveisfra, og da syntes jeg vi måtte gjøre litt ekstra ut av middagen da gjesten kom på fredag. Siden det var en av de relativt få soldagene hittil i sommer fristet det hverken med noe alt for solid, eller å bruke alt for mye tid på kjøkkenet, så jeg satset på en ganske lett og sommerlig treretter. Isen hadde vi allerede ferdig i fryseren etter den siste ukens dessertdilla.

Forrett: Kamskjell med ertepuré og erteskudd
Hovedrett: Ricottagnocchi med enkel tomatsaus
Dessert: Mascarponeis med rabarbra.

Forretten ble inspirert av at jeg hadde egendyrkete erteskudd på benken, og at både gjesten og vertskapet er veldig glade i kamskjell. Dessuten liker jeg å bruke samme råvare på flere måter i én rett, og siden erter jo er veldig godt sammen med kamskjell, syntes jeg det passet fint å servere erter i form av både puré og skudd.

Kamskjell med ertepuré og erteskudd
Til tre personer:
200 g rensede kamskjell
200 g frosne selskapserter
3-4 ss smør, jeg brukte Rørossmør
En håndfull erteskudd  (evt. litt grønn salat)
1 ss olivenolje
1 ss sitronsaft
Maldonsalt og pepper

Kok ertene til de er møre, hell av vannet og skyll dem i kaldt vann for å stoppe kokeprossessen og beholde den friske grønnfargen. Kjør ertene til puré med stavmikser, ha dem tilbake i kjelen, tilsett smør og smak til med salt og pepper.

Tørk skjellene godt med papir (for å få fin stekeskorpe). Krydre dem med salt og pepper, og stek dem 1-2 minutter på hver side på sterk varme i en blanding av smør og olje.

Pisk sitron og olje raskt sammen, smak til med salt og pepper og vend erteskuddene eller salaten raskt i dressingen.

Legg litt ertepuré på hver tallerken, legg kamskjellene på toppen og dandér erteskuddene ved siden av.

Oppskrift på ricottagnocchi kommer i morgen, og rabarbraisen finner du HER.

Mascarponeis med rabarbra

Jeg er visst inne i en dessertperiode for øyeblikket, og her om dagen slo det meg at å kombinere selve isen fra kaffe- og mascarponeisoppskriften med rabarbrapuréen fra oppskriften på rabarbrakrem (AKA rabarbratosk) måtte være en glimrende idé. Og det var det, om jeg får lov til å si det selv - syrlig rarbarbrapuré utgjorde en deilig kontrast til den rike og kremete mascarponeisen.

Til fire personer (minst):
3 dl melk
1,5 dl sukker
½ ts salt
3 eggeplommer
250 g mascarpone

500 g rabarbra, skåret i biter
150 g sukker
1 vaniljestang

Kok opp melk, sukker og salt, og rør godt underveis, slik at sukkeret løser seg opp. Trekk kjelen av platen. Ha eggeplommene i en bolle, pisk dem sammen og tilsett den varme melkeblandingen mens du pisker. Ha det hele tilbake i kjelen, og varm opp til kokepunktet mens du rører hele tiden. Pass på å ikke bruke for sterk varme. Når blandingen har tyknet rører du inn mascarponeosten, før du siler røren og setter den kjølig til den er helt kald.

Splitt vaniljestangen og skrap ut frøene. Ha rabarbra, sukker og vaniljestang- og frø i en ildfast form og bland godt. Dekk med aluminiumsfolie slik at det blir tett, og bak i stekeovnen i 45-60 minutter på 190°C, til rabarbraen er helt myk. Hell innholdet fra formen og over i en sil. Saften has i en liten kjele og kokes inn til den tykner. (Bruk gjerne rødrabarbra for ekstra vakker rosafarge.) Selve rabarbraen kjøres til puré i foodprocessor e.l. og settes i kjøleskap til den er helt kald.

Ha den avkjølte isrøren i ismaskin og kjør til en tykk masse (eller sett den i fryseren og rør ofte under innfrysing). Rør rabarbrapuréen forsiktig inn i isen, sånn at du får tydelige rabarbrastriper. Serveres i porsjonsskåler med litt av den fine, rosa sirupen ringlet over.

PS: Jeg deltar i Matbloggsentralens iskremutfordring med denne (bidrag nr. 64) og kaffe- og mascarponeisen min (nr. 41), og blir veldig glad for din stemme.

Rabarbratosk

Neida, det ovennevnte er ikke det jeg sier når jeg snakker med plantene mine. Derimot er det en relativt fri oversettelse av det engelske navnet rhubarb fool. "Fool" brukes som en betegnelse på desserter bestående hovedsaklig av fruktpuré og pisket krem. Opprinnelsen til uttrykket er imidlertid uklar, og det norske ordet rabarbrakrem synes jeg er fryktlig kjedelig, så jeg tar meg den frihet å være litt kreativ i oversettelsen.

Uansett, man skulle faktisk tro jeg har kjeftet på rabarbraen min i stedet for å snakke kjærlig til den, for jeg måtte vente helt til St.Hans før jeg kunne begynne å høste av den. Sannheten er nok at rabarbrabedet vårt ligger utaktisk til akkurat der vi måker snø fra innkjørselen om vinteren, så det tar lang tid før det blir bart.

Men nå er i hvert fall årets første rabarbrastilker i hus, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre å bruke dem til - kombinasjonen av myk krem og syrligsøt rabarbra med innslag av vanilje er rett og slett deilig.

Til fire personer:
400 g rabarbra, skåret i biter
120 g sukker
1 vaniljestang
1 pk kremfløte

Ha rabarbra, sukker og vanilje i en ildfast form og bland godt. Dekk med aluminiumsfolie slik at det blir tett, og bak i stekeovnen i 45-60 minutter på 190°C, til rabarbraen er helt myk. Hell innholdet fra formen og over i en sil. Saften has i en liten kjele og kokes inn til den tykner. Om du bruker rødrabarbra får denne sirupen en ekstra sterk og vakker rosafarge. Selve rabarbraen kjøres til puré i foodprocessor e.l.

La sirupen og rabarbrapuréen avkjøles helt. Pisk fløten til krem, evt. med 1-2 ss sukker om du ønsker. Bland puréen og halvparten av sirupen forsiktig inn i kremen, sånn at det ikke blir en homogen masse, men krem med tydelig striper av rabarbra. Ha over i porsjonsglass, og drypp den vakre sirupen over til pynt.

Dessert i kveldssol smaker ekstra godt


PS: Om du ikke har fersk rabarbra blir denne desserten akkurat like god med rabarbra fra fryseren.


Inspirasjon: Nigella Lawson