Tomatsalat med chorizo

Tomatsalat er et av mine favorittilbehør, til nesten hva som helst. Ofte lager jeg standardvarianten med tomater, rødløk eller sjalottløk og en enkel vinaigrette, men innimellom har jeg lyst til å piffe den opp litt, og her kommer chorizoen inn. Fortsatt veldig enkelt, men sprøstekt chorizo med røyk- og paprikanyanser tilfører ekstra smak og konsistens. Denne varianten av tomatsalat passer ekstra godt til fisk eller kylling, synes jeg, og gjerne sammen med litt aioli.

Til to-tre personer.

Tomatsalat med chorizo
50 g myk chorizo
4-5 tomater
3 sjalottløk
1 ss sherryeddik (eller annen god eddik)
2 ss olivenolje
Persille
Pepper og Maldonsalt

Skjær chorizoen i små terninger, og stek på middels varme til den såvidt begynner å bli litt sprø. Trekk pannen av varmen. Mens chorizoen avkjøles litt skjærer du tomatene i tykke skiver, og sjalottløken i tynne. Legg tomatene og løken lagvis på et fat, dryss litt salt og pepper innimellom lagene.

Om chorizoen har avgitt mye fett under steking kan du helle av noe, men behold litt for ekstra smak i dressingen. Ha eddik og olje rett i pannen sammen med chorizoen, og rør inn persillen til slutt. Smak evt. til med litt salt, om du ikke synes det er nok salt fra chorizoen. Topp tomatsalaten med chorizomiksen og servér.

Kveite med blomkålpuré og ovnsbakte rødbeter med salsa verde.

Som jeg såvidt nevnte i et tidligere innlegg, er rødbeter og salsa verde en fantastisk kombinasjon. Ikke bare kler de søte rødbetene de syrlige og salte smakene fra salsa verden, men fargene er også utrolig lekre sammen. Som regel serverer jeg denne komboen til fisk, og her bruker jeg kveite, som er en såpass kraftig fisk at den tåler de sterke smakene i rødbeter og salsa verde. I tillegg får mild, myk blomkålpuré binde det hele sammen.

Til to personer.

Ovnsbakte rødbeter
2 store eller 4 små rødbeter
Olje

Start med rødbetene. Vask dem godt og vend dem i litt olje. Legg dem i en ildfast form, og stek i ovnen på 180° i en times tid, avhengig av størrelse. Om rødbetene er store trenger de gjerne lengre tid, sjekk med en spiss kniv for å kjenne om de er møre. La dem avkjøles litt, skrell dem og skjær dem i pene biter.

Blomkålpuré
Jeg har lagt ut oppskrift på blomkålpuré før, men gjentar den her for enkelhets skyld.

Et lite blomkålhode
3 ss crème fraiche (eller rømme, fløte eller smør - ta det du har)

Del blomkålen i buketter og kok dem i lettsaltet vann til de er helt møre. La vannet renne godt av og kjør blomkålen til en helt glatt puré i foodprocessor (eller med stavmikser) sammen med crème fraichen. Ha tilbake i kjelen, smak til med salt og pepper og hold varmt.

Stekt kveite
3-400 gram kveitefilet
Smør og olje til steking

Skjær fisken i pene biter, tørk godt og ha på salt og pepper. Brun fisken raskt i en blanding av olje og smør, og legg dem over i en ovnsform. Stekes ferdig i ovnen på 170° i 7-8 minutter

Salsa verde finner du oppskrift på her.
 
Om nødvendig kan du varme rødbetene forsiktig på svak varme i en panne med litt olje. Legg kveite, blomkålpuré og rødbeter på tallerkener og drypp salsa verde over rødbetene. Jeg pleier å servere ekstra salsa verde i en liten skål ved siden av.

Salsa verde

Salsa verde - rett og slett "grønn saus" - er en italiensk klassiker, og en av mine absolutte favorittsauser. Den er enkel å lage, har masse smak og passer til veldig mye. Jeg synes særlig den er god til lam, fisk og grønnsaker. Persille er hovedingrediensen, mens kapers og ansjos er det som virkelig gir et smakskick. Man bruker gjerne andre urter i tillegg til persille; personlig liker jeg å bruke mynte og/eller basilikum, litt avhengig av hva jeg skal servere sausen til.

Det er vanskelig å angi nøyaktige mengder når det gjelder urter; for moro skyld forsøkte jeg å veie persillen sist jeg lagde salsa verde, og da tilsvarte "et par håndfuller" omtrent 12 gram persille. Men for all del, dette er ingen eksakt vitenskap, så ta så mye som du tror du trenger og smak deg frem med de andre ingrediensene. Denne porsjonen gir nok til 2-3 personer som tilbehør.

Et par håndfuller persille
Omtrent en tredjedel så mye mynte som persille
2 ss kapers
4-5 ansjosfileter
½ ts dijonsennep
½ fedd hvitløk, finhakket eller revet
Sitron
Extra virgin olivenolje til passe konsistens

Skyll og tørk urtene, og ha alle ingrediensene i en blender eller liknende. Du kan også bruke morter, eller rett og slett finhakke alt for hånd. Tilsett olivenolje til du har en fin, ganske løs konsistens.

 

 

Rødbeter og salsa verde er en absolutt fantastisk kombinasjon - mer om det senere!



 

Breserte lammeskanker

Nå på høsten er det få ting jeg kan tenke meg som smaker bedre enn lammeskanker som har fått godgjøre seg lenge og vel i et bad av vin, kraft, tomater og urter. Lammeskank er i utgangspunktet et temmelig seigt stykke, men lang tilberedning på svak varme gir smeltende mykt og saftig kjøtt. Denne gryten har vært på favorittrepertoaret mitt i mange år, med endel justeringer innimellom.

Det fine er at det er en veldig tilgivende rett, som kan tilpasses etter smak og råvarer. Ingen lammeskanker å oppdrive? Bruk biter av lammelår eller -bog. Ingen rødvin i huset? Bruk hvit. Ingen rosmarin? Bruk timian. Ingen småløk? Skjær opp en vanlig løk. Og så videre - jeg tror knapt jeg har laget denne retten nøyaktig lik to ganger. Så lenge du bruker gode ingredienser og lar dem tilberedes sakte og lenge kan det ikke bli noe annet enn godt.

Dette er dessuten super gjestemat; ha alt i gryta og sett den i ovnen, så kan du mer eller mindre glemme den i flere timer, og bare lage litt enkelt tilbehør når gjestene er på vei. Den kan også lages dagen i forveien og bare varmes opp før servering, da smaker den faktisk nesten enda bedre.

Til to personer.

Breserte lammeskanker
2 lammeskanker
Olje til bruning
200 g perleløk, små sjalottløk eller annen småløk
4-5 fedd hvitløk
2 dl rødvin
3-4 dl lammekraft (eller kyllingkraft)
1 dl hermetiske tomater
Frisk rosmarin eller timian
Evt. svarte oliven

Ha godt med salt og pepper på lammeskankene, og brun dem godt på alle sider i en ildfast gryte. (Har du ikke det kan du selvsagt bruke en stekepanne til bruning og en ildfast form med lokk eller alufolie til steking.) Ta skankene opp av gryta og ha i renset løk, som får surre et par minutter, før du tilsetter hvitløk og surrer et minutt til. Hvitløksfeddene kan godt være hele, for den lange tilberedningen gjør dem milde og møre.

Ha i vin, la den redusere litt og ha så i kraft og tomater. Jeg bruker ganske lite tomater, fordi jeg ikke vil at tomatsmaken skal være dominerende, den skal bare bidra med litt friskhet i bakgrunnen. Kok opp, tilsett hakkede urter og legg tilbake lammeskankene. Ha på lokk og sett inn i ovnen på 160° i 2,5 - 3 timer. Ha evt. oliven i mot slutten av koketiden.

Kjøttet er ferdig når det er så mørt at det løsner fra beinet. Jeg tar av lokket siste halvtimen, sånn at sausen reduseres litt og skankene får litt farge. Om du synes sausen blir nok konsentrert på denne måten, kan du ta ut kjøttet når det er ferdig og koke sausen litt inn på komfyren. Jeg gjør det noen ganger, andre ganger gidder jeg ikke - sausen blir uansett veldig smaksrik om du bruker god vin, gode tomater og ordentlig kraft.

Jeg liker å servere lammeskankene med hjemmelaget potetstappe og smørdampete aspargesbønner eller andre grønne grønnsaker.

Pannacotta og bringebærcoulis med basilikum

Panna cotta - italiensk for kokt fløte - er ikke blitt en av dessertverdenens klassikere uten grunn. Noen få ingredienser og minimal innsats gir en deilig, fyldig dessert som kan varieres i det uendelige med smakstilsetninger og tilbehør.

Siden det er sesong for bringebær har jeg her laget en bringebærcoulis som har fått litt ekstra snert med en anelse basilikum. Jepp, basilikum. Høres merkelig ut, men funker utrolig bra, og gjør at det som kunne vært en veldig mild og snill dessert med vanilje, fløte og sukker blir noe mer interessant. Men vær for all del forsiktig med basilikumen om du prøver - pesto er ikke en av smakene som funker til panna cotta!

Jeg foretrekker at panna cottaen er så myk som mulig, og bruker bare nok gelatin til at den såvidt stivner, så om du liker en litt fastere konsistens, eller vil hvelve panna cottaen ut av formene, bør du nok tilsette et ekstra blad gelatin.

Til 4-6 personer, avhengig av hvor store former du bruker.

Panna cotta
5 dl kremfløte
50 g sukker
1 vaniljestang
2 blad gelatin

Legg gelatinen i kaldt vann. Splitt vaniljestangen på langs, skrap ut frøene og ha det hele i en kjele med fløte og sukker. Varm sakte opp til kokepunktet på middels varme. Trekk kjelen av varmen, klem vannet godt ut av gelatinen og ha den i fløteblandingen. Rør til gelatinen er helt oppløst, og sil blandingen over i et litermål eller en mugge. Hell fløteblandingen i porsjonsformer, og la panna cottaen stivne i kjøleskap i 3-4 timer.

 

Bringebærcoulis med basilikum
350 g bringebær
10-12 basilikumblader
Melis

Kjør bringebærene i blender med basilikumen til du har en puré. Tilsett melis etter smak. Ha pureén i en finmasket sil, og bruk baksiden av en øse til å presse sausen gjennom, slik at bringebærsteinene og basilikumen blir igjen i silen.

Servér panna cottaen med bringebærcoulisen og eventuelt noen friske bringebær.

Gressløkblomsteddik

Mange stavelser i overskriften, men lettere å lage enn å uttale. Gressløkblomster er pene å se på, men det har ikke falt meg inn at de kunne brukes til noe før jeg kom over en oppskrift på denne eddiken. Hvis du har gressløk i hagen din som har sett sine beste dager og bare er blomster nå er dette en fin måte å bruke dem på.

Man gjør rett og slett følgende:
Legg gressløkblomster i kaldt vann en stund for å skylle bort evt. jord og insekter. Tørk dem godt, gjerne i salatslynge om du har. Ha blomstene i et glass (som blir mellom halvt og to tredjedels fullt) og fyll opp med eddik, enten vanlig 7% eller hvitvinseddik.

La trekke i to uker, og vips: Lekkert rosa eddik med mild smak og aroma av løk. Sil av blomstene og ha eddiken på et rent glass eller i en flaske.

 

Inspirasjon: http://www.foodinjars.com/

Risotto med ramsløk og sommergrønnsaker

Som jeg skrev i forrige innlegg har jeg nylig fått fingrene i en bunt ramsløk. Jeg synes det kan være veldig interessant å bruke samme råvare på ulikt vis i én og samme rett, så jeg bestemte meg for å kombinere rå ramsløk i form av pesto med dampet ramsløk i en risotto. I tillegg ville jeg ha noen sesonggrønnsaker i, og valget falt på asparges og fine, små squash.

Til to personer:
200 g risottoris
½ liten løk, hakket
1 dl hvitvin
ca. 8 dl kylling- eller grønnsakskraft
50 g parmesan         
Et par håndfuller ramsløk
2 små eller en middels squash
En halv bunt asparges
Smør og olje til steking
Ramsløkpesto

Begynn med å surre løken i 1 ss hver av smør og olje. Varm samtidig opp kraften opp i en annen kjele. Ha i risen når løken er blitt myk og blank, og rør godt til hvert riskorn er dekket av smør/oljeblandingen, tilsett så hvitvinen og la den koke inn. Tilsett deretter en øse med kraft av gangen og la den koke inn før du tilsetter neste. Risottoen trenger omtrent 20 minutters koketid, men smak gjerne på noen riskorn mot slutten av koketiden for å sjekke.

Forbered de andre grønnsakene mens risottoen koker. Damp ramsløken noen minutter i vann, før du finhakker den (jeg brukte for enkelhets skyld en stavmikser med miksebolle). Skjær squashen i skiver, eller biter om du har en større squash, og stek dem raskt i litt olje, sånn at de får fin farge men fortsatt er sprø. Del aspargesen i biter, og kok noen få minutter i lettsaltet vann.

Rør den hakkede ramsløken inn i risottoen det siste minuttet av koketiden. Ta kjelen av platen og rør inn parmesanen og eventuelt en smørklatt for ekstra god smak og konsistens. Ha avrent asparges i stekepannen med squashen sammen med 2-3 ss ramsløkpesto og bland godt. Servér risotten i dype tallerkener, og legg grønnsakene på toppen. Pynt gjerne med en ramsløkblomst.

Ramsløkpesto

Den som har fulgt litt med på både norske og utenlandske matblogger og -blader de siste årene kan ikke ha unngått å få med seg at ramsløk er blitt en veldig trendy ingrediens. På engelsk kalles ramsløk wild garlic, og det er nettopp hvitløk de store grønne bladene smaker. Ramsløk kan brukes både rå og tilberedt, men mister litt av den aromatiske smaken om den varmebehandles. De vakre blomstene er også spiselige, og veldig dekorative, synes jeg.

Her i Norge vokser ramsløk vilt nord til Trøndelag, så hittil har vi som bor lengre nord* måttet nøye oss med ramsløkpuré på glass; dermed var jeg ikke sen om å sikre meg en bunt da den lokale delikatessebutikken nylig annonserte at de hadde fersk ramsløk inne.

Det første jeg laget var en slags pesto, med mandler i stedet for pinjekjerner. Denne kan brukes hvor som helst det passer med vanlig pesto, men den har selvsagt litt mer trøkk i smaken på grunn av ramsløkens kraftige aroma.

Et par håndfuller ramsløk, ca. 40 gram
2 ss skåldede mandler
4-5 ss god olivenolje (eller rapsolje om man vil kjøre en mer nordisk linje)
2 ss revet parmesan

Skyll og tørk ramsløkbladene godt og har den i en liten blender eller stavmikserbolle sammen med de andre ingrediensene, og kjør til pestoen har en konsistens du liker. Du må kanskje tilsette litt mer olje for å få pestoen løs og smidig.

 

 

 

* I Nord-Norge har vi imidlertid en liknende plante som heter seiersløk. Jeg satte ned et par planter i hagen min i fjor, og de ser ut til å trives, så snart blir det seiersløkkokkelering her. 

Lun potetsalat med varmrøkt ishavsrøye

På jakt etter noe helt annet fikk jeg øye på varmrøkt ishavsrøye i fiskebutikken her en dag. Det hadde jeg hverken smakt eller sett før, så jeg lot meg friste til å prøve. Den kan selvsagt brukes som pålegg, men jeg hadde lyst å bruke den i en middagsrett, så jeg laget en lun salat med poteter og asparges, og brukte i tillegg smaker som sennep, rømme og gressløk, som alle passer godt til fet og røkt fisk. Resultatet ble veldig bra, synes jeg - en lett, vårlig og smakfull middag.

Til to personer:
500 g amandinepoteter
En varmrøkt ishavsrøye, eller en bit varmrøkt laks
En håndfull asparges i biter, lettkokt
4 ss nøytral olje
1 ss hvitvinseddik
1 ss grov sennep
Liten skalk rødløk
1 dl rømme
Gressløk (evt. persille/dill/estragon)
Salt og pepper

Kok potetene, del i to og ha på dressing av olje, eddik, sennep, finhakket rødløk  og salt og pepper etter smak mens de enda er varme. Bland inn asparges og røye (eller varmrøkt laks, det er nok enklere å få tak i).

Fordel i dype tallerkener og topp med rømme iblandet masse finhakket gressløk eller andre urter som passer.

Pasta med ovnsbakte rotgrønnsaker og chèvre

Denne retten er et glimrende eksempel på at mat uten kjøtt og fisk ikke er hverken kjedelig eller lite mettende. Søte rotgrønnsaker, litt skarp ost og syrlig balsamico sammen med sprø pinjekjerner gjør denne enkle retten til en fest for smaksløkene. Jeg husker dessverre ikke hvor denne oppskriften opprinnelig kom fra, den er rett og slett forlengst blitt en del av favorittrepertoaret vårt.

Nok til 4 (eller til to sultne til middag og lunsj dagen etter).

4-5 gulrøtter
1 liten sellerirot
2 rødløk
Evt. andre rotgrønnsaker som pastinakk, persillerot eller søtpotet.
Timian eller rosmarin

150 g chèvre eller Snøfrisk
En god neve pinjekjerner

500 g pastaskruer, gjerne fullkorn

Balsamico til servering

Skjær løken i ganske tynne båter, og resten av grønnsakene i munnfullstore biter. Stek i ovnen 20-30 minutter på 225°. Ha gjerne på litt hakket timian eller rosmarin de siste 5 minuttene av steketiden. Kok pastaskruer eller penne (dette er et av de få tilfellene der jeg synes fullkornsvarianten passer like godt som vanlig pasta).

Når pasta og grønnsaker er ferdig blandes de (ha gjerne i litt olje så det ikke blir tørt), has i en ildfast form og toppes med smuldret chèvre eller Snøfrisk og en neve (ristede) pinjekjerner. La stå til osten begynner å smelte, ta ut og drypp over litt god balsamico. Spis!

Lammecarré

For å være helt ærlig tror jeg at Lofotlam, Alpelam og hva det nå heter alt langt på vei er en markedsføringsgimmick; jeg tviler litt på at det er så veldig stor forskjell på utmarksbeitet fra det ene til det andre stedet i Norge. Men da jeg her om dagen kom over lammecarré fra Vesterålen - mine gamle hjemtrakter - våknet min indre patriot, så jeg måtte bare kjøpe en pakke. Dessuten har jeg faktisk aldri laget lammecarré før, så det var på tide å gjøre et forsøk. Tilbehøret - potetmos, eple- og myntesjy  (inspirert av ripssjyen fra denne oppskriften) og ovnsstekt persillerot med rosmarin - ble til litt sånn på sparket, men fungerte fint, synes jeg.

Til to personer:
Ca. 500 g lammecarré

4-5 dl lammekraft
2 ss eplegelé (evt. ripsgelé)
Hakket mynte
Evt. 1 ts eplecidereddik eller annen eddik

Persillerøtter (evt. sellerirot eller pastinakk)
Rosmarin
Olje

Oppskrift på potetmos finner du her, men til to behøves bare halve mengden.

Bruk en skarp kniv, og lag rutemønster i det tynne fettlaget på carréen, uten å skjære ned i selve kjøttet. Gni kjøttet godt inn med salt og pepper, og brun det i smør og olje en stekepanne. Pass særlig på at oversiden der fettet er blir pent og brunt. Legg kjøttet i en ildfast form, og stek det på 200° i 20-25 minutter, bruk gjerne steketermometer. Jeg tok det ut ved omtrent 60 grader og lot det hvile i et kvarters tid, og da var kjøttet akkurat så rosa som jeg liker det. Om du vil ha kjøttet mer eller mindre stekt tilpasser du steketiden etter det.

Jeg hadde fine, bittesmå persillerøtter, så jeg delte dem bare i to og vendte dem i olje og finhakket rosmarin, men om du har større røtter deler du dem bare i litt mindre biter. Jeg satte dem inn i ovnen ca. 10 minutter etter kjøttet, sånn at de fikk steke ferdig mens kjøttet hvilte.

For å lage sausen brukte jeg samme panne jeg hadde brunet kjøttet i. Hell av overflødig fett og ha i kraften og geléen, og la det koke godt inn, til du har en nesten sirupsaktig sjy. Ha i en håndfull hakket mynte, og smak til med salt, pepper og en teskje eddik om du synes sausen er for søt. Jeg brukte villeplegelé, som selv om den hadde en viss syrlighet, trengte en skvett eddik for balansens skyld.

Når kjøttet har hvilt er det bare å skjære det i pene skiver, sånn at hver skive henger fast i et bein, og servere det med tilbehøret.

Safranmarinert blomkålsalat

For tiden bugner det av god og rimelig norsk blomkål i butikkene, og det passer meg utmerket siden det er en av yndlingsgrønnsakene mine. Dette er en god og sommerlig rett; lett, men full av deilige og litt uvanlige smakskombinasjoner.

Til to personer:
1 lite blomkålhode, delt i buketter
4 ss olivenolje
1½ ss hvitvinseddik
En klype safran
1 ts spisskummen
3 ss rosiner, gjerne gule
Salt og pepper
2 løk, halvert og skåret i tynne skiver
2 ss pinjekjerner, ristet om du gidder
En håndfull persille, flat eller krusete, hakket

Ha blomkålen i kokende vann, kok i 3 minutter og la vannet renne godt av i et dørslag. Pisk sammen 3 ss av oljen, eddik, safran, spisskummen og rosiner. Bland blomkålen med dressingen, og la marinere i 20 minutter. Rør forsiktig noen ganger underveis, sånn at all blomkålen får trekke til seg smak og farge fra marinaden.

Mens blomkålen godgjør seg steker du løken i resten av oljen, til den er myk og gylden. Bland løken med den marinerte blomkålen, pinjekjerner og persille.

Ooops, glemte persillen!

Med persille.

 Jeg serverte blomkålsalaten på en seng av brun basmatiris, og med en enkel yoghurt- og myntesaus (½ beger matyoghurt, en håndfull hakket mynte, Maldonsalt og pepper).

Mynten hadde så fine blomster at de måtte få være med.

Inspirasjon: Olive Magazine

Løpstikkesuppe

Tidligere i sommer impulskjøpte jeg en løpstikkeplante, uten egentlig å ha noen planer for hvordan jeg skulle bruke den. Her om dagen oppdaget jeg at den hadde vokst seg stor og fin, så jeg måtte finne noe å bruke den til.

Tradisjonelt lager man ofte suppe av løpstikke, men de fleste oppskriftene jeg fant inneholdt stort sett bare løpstikke, kraft og jevning - sikkert godt om man vil ha en lett suppe til forrett, men jeg ville ha noe som dugde som middag. En venninne tipset meg om at hun hadde spist løpstikkesuppe med poteter og løk på kafé, og det brakte tankene mine over på klassisk potet- og purresuppe som et utgangspunkt. Dessuten hadde jeg litt kraft og kjøtt fra røkt svineknoke i kjøleskapet, som jeg brukte for å tilføre ekstra smak og litt proteiner.

Løpstikke påstås gjerne å likne selleri, og det gjør den så absolutt, men i tillegg har den en ekstra aromatisk dimensjon som gir en veldig fin og spennende smak.

Nok til minst 3 personer:
500 g poteter, skrelt og skåret i terninger
2 små purrer
2 ss smør
8 dl god kraft (jeg hadde tilfeldigvis kraft av svineknoke, men kylling- eller grønnsakskraft vil også være godt)
Et par håndfuller løpstikkeblader
1½ dl fløte
Salt og pepper
Evt. litt kjøtt fra en røkt svineknoke

Skyll purren godt, og skjær den i ringer. Surr i smør i et par minutter, og ha i potetterninger, løpstikke og kraft. Kok i et kvarters tid, eller til poteten og purren er helt møre. Bruk en stavmikser og kjør suppen til du har en jevn puré. Tilsett fløten, varm opp og smak til med salt og pepper.

Jeg varmet kjøttet i en skvett av kraften, og hadde litt oppi hver suppetallerken ved servering.

Laks med urtesmør og blomkålpuré

For en tid siden oppdaget jeg at hjemmelaget urte- eller kryddersmør er en utrolig enkel og god måte å gi smak til maten. Neppe noen revolusjonerende oppdagelse, men det har åpnet øynene mine for mange muligheter til å variere middagene her i huset. For tiden har vi masse friske urter i potter og bed, så her om dagen piffet jeg laksemiddagen opp med litt urtesmør.

Om du vil kan du selvsagt gjerne servere laksen med bare blomkålpuréen og smøret, men jeg ville gjerne ha noe med en annen konsistens, siden både laksen og puréen er ganske myke, så jeg stekte noen potetbåter ved siden av. Oppskriften er beregnet for to personer.

Ovnsbakt laks:
400 g Salma eller annen skinn- og beinfri laksefilet i porsjonsstykker
Olje
Salt og pepper

Potetbåter:
2-3 poteter pr. pers
Olje
Maldonsalt

Blomkålpuré:
Et lite blomkålhode
3 ss smør (evt. rømme, fløte eller crème fraiche)
Salt og pepper

Urtesmør:
75 g smør
En god håndfull blandede urter. Jeg brukte kjørvel, sitrontagetes, gressløk og sitrontimian, men du kan bruke de fleste typer urter, så ta det du har.
En sitronskvis.

Begynn med potetene, siden de tar lengst tid. Skrell potetene (det holder å skrubbe dem godt om du har fine nypoteter), skjær dem i båter og ha dem i formen med litt olje. Sett formen i ovnen på 225°C. Når potetene har stekt i 15 minutter setter du inn laksen, som du har krydret med salt og pepper og lagt i smurt form. La potetene og laksen steke i 7-8 minutter til. Om du har store potetbåter bør du nok la dem steke litt lenger før du setter inn laksen.

Del blomkålen i buketter og kok dem i lettsaltet vann til de er helt møre. La vannet renne godt av og kjør blomkålen til en helt glatt puré i foodprocessor (eller med stavmikser) sammen med smøret. Ha tilbake i kjelen, smak til med salt og pepper og hold varmt.

Urtene finhakkes og blandes inn i smøret sammen med litt sitronsaft. Oppskriften gir mer urtesmør enn du strengt tatt trenger til denne middagen, men siden jeg lagde det ved i en sånn liten hakkebolle til stavmikser måtte jeg lage såpass for at knivene skulle ha noe å jobbe med. Om du lager for hånd kan du selvsagt redusere porsjonen litt, men smøret holder seg fint noen dager i kjøleskap, og er godt på f.eks. kokte poteter eller liknende.

Legg laksen og grønnsakene på tallerkener, og topp laksestykkene med en god klatt urtesmør.

Miniauberginer i krydret saus

(Meze del 6)

Jeg kom tilfeldigvis over miniauberginer da jeg var på handletur for å kjøpe meze-ingredienser. De var så utrolig søte at jeg ikke kunne motstå dem, men det er selvsagt ingenting i veien for å bruke en vanlig aubergine skåret i biter.

Til fire personer som del av meze-bord:
4 babyauberginer, delt i fire på langs, eller 1 stor aubergine skåret i store terninger
½ rødløk, hakket
1 fedd hvitløk, finhakket
2 ss olivenolje
½ ts korianderfrø, lett knust
½ ts spisskummenfrø
½ boks hermetiske tomater
2 ts sukker
Salt og pepper
En håndfull hver av frisk mynte og koriander, hakket

Begynn med å surre løken til den såvidt mykner. Ha i auberginebitene og stek til de får litt farge, før du har i hvitløk og krydder og lar det steke med på middels varme. Tilsett sukker og tomater, og la det hele småkoke i en halvtimes tid.

Smak til med salt og pepper, rør inn mesteparten av de de hakkede urtene og la dem putre med et par minutter. Dryss over resten av urtene før servering.

Khiyar-o anâr (agurk- og granateplesalat)

(Meze del 3)

Siden persisken min står noe tilbake å ønske, går denne salaten bare under navnet granateplesalat her i huset, men den er altså opprinnelig fra Iran, og er en frisk kombinasjon av søtt granateple, mild agurk, skarp løk og aromatisk mynte.

Til fire personer som del av et meze-bord:
Et stort granateple
½ agurk
½ liten rødløk (eller vanlig løk)
En håndfull frisk mynte
2-3 ss sitronsaft
(salt og pepper)

Del granateplet i to. Hold en halvdel over en stor bolle, og bank på skallet med en tresleiv til frøene faller ut, gjenta med den andre halvdelen. Skjær agurken i fire på langs, og skjær den så i tynne skiver. Løken skjæres også i tynne skiver, mens mynten grovhakkes.

Bland alle ingrediensene og drypp sitronsaften over. Om du ønsker det kan du smake til med salt og pepper; jeg liker at smaken er så frisk som mulig, så jeg pleier å droppe det her.

Inspirasjon: "Midtøstens kjøkken", Ghillie Basan

Tabbouleh (bulgur- og urtesalat)

(Meze del 2)

Tabbouleh er som overskriften sier en salat av bulgur (knust hvete) og urter, først og fremst persille. Mange europeiske oppskrifter inneholder mye bulgur og bare bittelitt urter, mens en autentisk tabbouleh er mørkegrønn av persille, og inneholder kun en liten mengde bulgur. Jeg bruker nok mer bulgur enn den opprinnelige versjonen, men jeg liker at det er generøst med urter i.

Tabbouleh er ikke bare godt som meze, men også fint som tilbehør. Jeg liker det for eksempel til stekt kylling sammen med vannmelon- og fetaostsalat, eller som en enkel lunsj, gjerne med noen kikerter i.

Til fire personer som del av et meze-bord:
1 dl fin bulgur (evt. couscous)
1,5 dl vann
1 stor tomat
⅓ agurk
En potte/bunt persille (vanligvis brukes flatpersille, men jeg bruker like gjerne kruspersille)
En liten bunt frisk mynte
Saften av ½ sitron
2-3 ss olivenolje
Salt og pepper

Kok opp vannet med bittelitt salt, ha i bulgur, rør rundt og sett til side under lokk. Når bulguren er avkjølt bruker du en gaffel til å skille grynene litt fra hverandre. Skjær tomaten og agurken i små terninger, hakk urtene og bland det hele sammen. Rør sammen sitron, olje og krydder og bland dressingen inn i salaten. Smak om det behøves mer sitron.

Tabbouleh holder seg fint en dag eller to i kjøleskap, men smaker best om den får bli romtemperert igjen før servering.

Polenta med posjert egg og oliven- og urtepesto

Jeg er så heldig at jeg har venner som vet at jeg alltid er interessert i å prøve nye ingredienser, og her om dagen fikk jeg en telefon fra en venninne som var på besøk et sted der de solgte andeegg. Om jeg var interessert? Gjett om! Et par dager senere fikk jeg levert 36 silkeglatte, nesten aprikosfargede egg. Jeg har ofte sett andeegg i britiske oppskrifter, men har aldri hatt anledning til å kokkelere med det før nå.

Et raskt søk på Google ga meg en lang liste med spennende oppskrifter, men den første jeg vil prøve fant jeg på Pinterest for en tid siden. Den er riktignok egentlig beregnet for hønseegg, men jeg tenkte posjering er en fin måte å la andeeggene komme til sin rett på, og jeg synes kombinasjonen med polenta og urtepesto hørtes spennende ut.

Jeg bruker den typen polenta som skal koke minst en halvtime, fordi jeg rett og slett synes den smaker bedre og får finere konsistens, men om du har det travelt kan du selvsagt bruke hurtigvarianten som er kokt på 5 minutter.

Til to sultne:
2 dl polenta
8 dl væske (originaloppskriften sier vann, men jeg brukte grønnsakskraft - kylling vil også være godt - for å få mer smak)
1 ts salt
1 ss smør
40 gram nyrevet parmesan

Urte- og olivenpesto:
8-10 grønne oliven
Friske urter, jeg brukte en håndfull hver av sitrontimian, persille og basilikum
½ dl extra virgin olivenolje
Salt og pepper

Posjerte egg:
1 ss hvitvins- eller eplesidereddik
2 egg

Start med polentaen: Kok opp væsken med saltet i. Når det koker tømmer du polentaen i i en jevn strøm mens du rører hele tiden. Skru ned varmen og la polentaen småkoke en halvtimes tid, mens du rører ofte. Om den blir veldig tykk underveis tilsetter du litt ekstra væske, den ferdige polentaen skal ha konsistens omtrent som rømmegrøt. Det kan være lurt å smake underveis for å sjekke om den er kokt; koketiden varierer med hvor fersk polentaen er, så det kan være vanskelig å angi nøyaktig hvor lang tid det tar å få den perfekt kokt.

Hakk urtene og grovhakk olivenene. Ha begge deler i en bolle med olivenolje, salt og pepper, og bland godt.

Varm vann tilsatt litt salt og eddiken i en vid kjele til du såvidt ser bevegelse i vannet, det må ikke koke. Knekk ett egg av gangen i en kopp og la det gli forsiktig ned i vannet. Bruk gjerne en skje for å "samle" hviten rundt plommen. La eggene trekke ca. 4 minutter, ta dem opp med en hullsleiv og la dem renne av på litt tørkepapir.

Når polentaen har fått en konsistens du liker trekker du den av varmen og rører inn smør og parmesan. Øs polentaen over i dype tallerkener, topp hver porsjon med et posjert egg og legg litt urte- og olivenpesto på hver.

Andeegg var absolutt et interessant bekjentskap - de har en litt rikere smak og konsistens enn hønseegg - og jeg gleder meg til å eksperimentere mer med dem.


 
Inspirasjon: thekitchn.com

Ricottagnocchi

Her om dagen oppdaget jeg en gjenglemt boks ricotta i kjøleskapet. Jeg kom ikke på noe jeg hadde lyst til å lage med den, før jeg snublet over en oppskrift på ricottagnocchi hos Matbiblioteket. Det var akkurat den lette hovedretten jeg trengte til helgens treretter. Jeg søkte opp originaloppskriften fra BBC, og endte opp med en slags mellomting av de to versjonene, i tillegg har jeg endret sausen litt etter egen smak.

Til 3-4 personer:
250 g ricotta
225 g mel (helst "tipo 00")
3 eggeplommer
30 gram parmesan, revet
Litt muskatnøtt, aller best om den er nyrevet
Salt og pepper

3 ss olje
3 fedd hvitløk, i tynne skiver
1 boks hermetiske tomater
Noen flak tørket chili
En håndfull frisk basilikum

Revet parmesan til servering.

Bland alle ingrediensene til gnocchien, og kna i 3-5 minutter på en melstrødd benk til du har en smidig deig. Rull deigen til en pølse som du skjærer i biter på maks et par centimeter, om de blir for store kan de virke litt tunge. Kok gnocchiene i lettsaltet vann i ca. 5 minutter.

Surr hvitløken i litt olje, ha i chiliflak og tomater og kok i 20 minutter. Ha i basilikum og smak til med salt og pepper. Server gnocchien med sausen og nyrevet parmesan.

Dette var som sagt hovedretten i en treretters meny; forretten (kamskjell med ertepuré) finner du HER  og desserten (mascarponeis med rabarbra) ligger HER.

Inspirasjon: Matbiblioteket / BBC (Gennaro Contaldo)

Lammekoteletter med ripssjy

Nå om sommeren har jeg sjelden lyst på kraftige kjøttmåltider, men lammekoteletter med ripssjy, knuste poteter og sommerkål synes jeg passer fint om man har lyst på en litt sommerlig kjøttmiddag. Dessuten går det raskt å lage når man heller vil være ute å nyte sommeren; særlig synes jeg knuste urtepoteter er en super måte å gjøre potetene mer interessante med minimale anstrengelser, og sausen lages i stekepannen mens kjøttet hviler.

Til to personer:

4 lammekoteletter

1 ss smør og 1 ss olje til steking

4-500 g poteter

50 g smør

Masse friske urter, som persille, mynte og gressløk

2 ss ripsgelé
1 fedd hvitløk, hakket
1 dl hvitvin + 1 dl kyllingkraft, eller 2 dl kyllingkraft
Litt frisk timian
En sitronskvis?

½ hode sommerkål
3 ss smør

Skrell og kok potetene. Om du har fine nypoteter eller amandinepoteter er det ikke nødvendig å skrelle dem. Når potetene er møre tømmer du av vannet og lar dem dampe tørre. Knus dem grovt med en potetstapper - de skal ikke moses, det skal være tydelige biter av potet. Rør inn smør og urter, og smak til med salt og pepper.

Sommerkålen (ja, jeg vet det heter nykål nå tildags, men i mitt hode er det sommerkål. Basta.) skjæres i tynne strimler. Smelt smøret i en kjele på middels varme og ha i kålen. La den surre i ca. 10 minutter, skru ned varmen om nødvendig - den skal bare mykne litt og ikke bli brun.

Strø salt og pepper på kotelettene, og stek dem i to minutter på hver side på ganske sterk varme (jeg liker kotelettene rosa inni, om du vil ha dem mer stekt lar du dem få litt lenger i pannen). Ta dem ut av pannen og la dem hvile på en tallerken mens du lager sausen: Ha hvitløken i stekepannen og la den surre et øyeblikk før du har i ripsgelé, vin/kraft og timian. La sausen koke et par minutter, sånn at den tykner litt. Smak til med salt og pepper, og evt. en sitronskvis for å balansere det søte fra geléen.

Inspirasjon: Delicious Magazine (ripssjyen)