Sei med linser og kremet nykål

Jeg var muligens en liten særing, men noe av det aller, aller beste jeg visste som barn var seibiff i rømmesaus. Det er fremdeles en favoritt, men nå om sommeren frister det ikke så mye med kraftig rømmesaus og kokte poteter. Jeg hadde likevel lyst på den gode, syrlige rømmesmaken, så jeg bestemte meg for å rett og slett vende litt crème fraiche inn i dampet nykål, og siden jeg ikke hadde lyst på poteter lagde jeg i stedet linser med grønnsaker og litt bacon.

Resultatet ble veldig bra, synes jeg, og minnet meg om at vi burde spise sei litt oftere. Ikke bare er seien en velsmakende fisk som er enkel å tilberede, den er også på WWFs grønne liste over bærekraftige fiskeslag.

Til to personer.

3-400 g seifilet
Smør og olje til steking

50 g bacon
1 gulrot
1 selleristilk
½ løk
150 g grønne/brune linser

½ liten nykål
3-4 ss crème fraiche

Begynn med linsene: Skjær bacon i små terninger og fres dem i en gryte til de begynner å slippe litt fett. Ha så i løk, gulrot og selleri i ganske små terninger, og fres dem i litt baconfettet (tilsett evt. litt olje om baconet er magert). Når grønnsakene har myknet litt har du i linsene og ca. 5 dl vann. Jeg prøver å bruke så lite vann som mulig, for å slippe å helle bort kraften som grønnsaker og bacon danner, men om du ser at det begynner å koke tørt må du selvsagt tilsette litt mer vann. La småkoke 20-30 minutter, til linsene er møre, og smak til med salt og pepper.

Strimle kålen fint, og smørdamp eller kok den til den er såvidt mør. Tøm av væsken (ikke nødvendig om du smørdamper) og rør inn crème fraiche eller rømme, og smak til.

Skjær fisken i passe stykker, skyll og tørk godt. Ha på salt og pepper, og stek noen minutter på hver side i en blanding av smør og olje. Server med linsene og den kremete kålen.

God, gammeldags fiskegrateng

... men da mener jeg ikke vederstyggeligheten som ligger i frysedisken på Rema, som stinker og smaker kattemat, og som blir reklamert for av en fyr med skrekkelig dårlig nordlandsdialekt. Jeg mener fiskegrateng som faktisk er god, og laget på den gammeldagse måten, med fersk fisk, hvit saus laget av ekte smør og hvetemel, og med masse makaroni i. Fiskegrateng er kanskje ikke det morsomste eller mest spennende jeg kan lage, men det fine er at det tar knapt noe ekstra tid å lage en diger porsjon, som kan fryses ned i former og lage seg selv i ovnen en travel hverdagsettermiddag.

Denne porsjonen gir fire middager her i huset, hvor vi er to voksne og en på snart to:
12-1300 g skinn- og beinfri hvit fisk (torsk, sei eller hyse)
250 g makaroni
8 ss smør
8 ss mel
5 dl melk
5 dl kraft (fra koking av fisken)
6 egg
Litt muskatnøtt, helst nyrevet
Strøkavring
Salt og pepper

Etterhvert har jeg skjønt at det finnes to skoler innen fiskegrateng, der den ene foretrekker å blande rå fisk inn i sausen, mens den andre foretrekker å koke fisken først. Jeg hører til blant sistnevnte: Skjær fisken i store terninger og ha dem i en kjele med vann som akkurat dekker. La fisken trekke på svak varme til den begynner å flake seg. Ta opp fisken, og spar på kraften den har trukket i.

Smelt smøret på middels varme, og rør inn smøret til du har en glatt jevning. Spe gradvis med den varme kraften, mens du rører hele tiden for å unngå klumper. Når all kraften er rørt inn fortsett du å spe med melken, til du har en litt tykk saus. Ha i muskat, og smak til med salt og pepper.

Fisken røres inn i sausen; jeg liker å flake den litt, men behold gjerne litt store biter om du foretrekker det. La blandingen avkjøles litt, før du rører inn eggene. Om du ønsker en ekstra luftig grateng kan du først røre inn eggeplommene, og så stivpiske eggehvitene og vende dem forsiktig inn, men til min mors forskrekkelse gidder jeg sjelden det. Jeg synes ikke det utgjør så stor forskjell at det er bryet verdt, særlig ikke om jeg skal fryse gratengen.

Smør så mange former du trenger for å få passe porsjoner. Til denne porsjonen brukte jeg en vanlig ildfast form til middagen vi skulle ha samme dag, og engangsformer i aluminium til resten. Fordel røren i formene og dryss strøkavring over (det kan være lurt å vente med strøkavring på porsjonene du evt. skal fryse, for å unngå at den blir bløt).

Stekes på 200°C i 35-45 minutter.

Serveres med kokte poteter og gulrøtter, og gjerne litt smeltet smør.

Tips:
Vent med å legge lokk på porsjonene som skal fryses til de er helt kalde. Når jeg skal bruke en frossen porsjon tar jeg den helst opp dagen i forveien og tiner den i kjøleskap over natten. Om du har glemt å ta opp fra fryseren går det også an å steke den fra frossen; da setter jeg fiskegratengen inn i kald ovn, skrur termostaten på 180° og lar den steke litt lengre enn angitt ovenfor.