Ovnsbakt fetaost

De fleste kjenner vel fetaost best som salatingrediens, men den smaker også utmerket i varm tilstand. Ovnsbaking gjør osten ekstra myk og kremete, samtidig som den får en litt seig og deilig skorpe. Sammen med godt brød, noen søte tomater og litt oliven blir det et lekkert lite måltid.

Til to personer.

Ovnsbakt fetaost
1 pk fetaost (ca. 200 g)
God olivenolje
Tørket oregano
Brød, tomater og oliven - eller noe annet du liker - til servering

Legg osten i en liten ildfast form, dryss over oregano og hell litt olje på toppen. Baken i ovnen på 200° i ca. 15 minutter. Servér med brød og ønsket tilbehør. Et lite glass kjølig hvitvin eller rosé kompletterer et perfekt sommerkveldsmåltid.

Tomatsalat med chorizo

Tomatsalat er et av mine favorittilbehør, til nesten hva som helst. Ofte lager jeg standardvarianten med tomater, rødløk eller sjalottløk og en enkel vinaigrette, men innimellom har jeg lyst til å piffe den opp litt, og her kommer chorizoen inn. Fortsatt veldig enkelt, men sprøstekt chorizo med røyk- og paprikanyanser tilfører ekstra smak og konsistens. Denne varianten av tomatsalat passer ekstra godt til fisk eller kylling, synes jeg, og gjerne sammen med litt aioli.

Til to-tre personer.

Tomatsalat med chorizo
50 g myk chorizo
4-5 tomater
3 sjalottløk
1 ss sherryeddik (eller annen god eddik)
2 ss olivenolje
Persille
Pepper og Maldonsalt

Skjær chorizoen i små terninger, og stek på middels varme til den såvidt begynner å bli litt sprø. Trekk pannen av varmen. Mens chorizoen avkjøles litt skjærer du tomatene i tykke skiver, og sjalottløken i tynne. Legg tomatene og løken lagvis på et fat, dryss litt salt og pepper innimellom lagene.

Om chorizoen har avgitt mye fett under steking kan du helle av noe, men behold litt for ekstra smak i dressingen. Ha eddik og olje rett i pannen sammen med chorizoen, og rør inn persillen til slutt. Smak evt. til med litt salt, om du ikke synes det er nok salt fra chorizoen. Topp tomatsalaten med chorizomiksen og servér.

Gresskarcurry med kikerter

Nå i disse Halloweentider må jeg tilstå å være litt av en grinebiter: Ikke bare synes jeg Halloween er noe tull, jeg synes heller ikke gresskar er spesielt godt. Når det gjelder det første ser jeg for meg at jeg må svelge noen kameler når våre to små håpefulle blir litt større og insisterer på å feire Halloween med kompisene sine, og når det gjelder det andre er jeg på god vei til å bli omvendt. I den økologiske grønnsakskassen vi fikk forrige uke befant det seg nemlig et flott hokkaidogresskar, så da måtte jeg prøve å finne på noe å lage med det.

Hovedgrunnen til at jeg er under middels begeistret for gresskar er at jeg synes det rett og slett blir litt for søtt, nesten litt emment. Dermed bestemte jeg meg for å lage noe med masse krydder og syre for å prøve å skape litt balanse. Curry pekte seg ut som et innlysende valg, uten at jeg fant noen oppskrifter som virkelig tiltalte meg, så jeg plukket litt rundt omkring, men fulgte stort sett eget hode, og kom frem til denne retten. Utrolig nok synes jeg det ble kjempegodt! Kikertene ga litt tyggemotstand, og krydderet og limen ga sting og syre nok til å balansere sødmen fra gresskaret.

 

Så nå må jeg, om enn noe motvillig, innrømme at gresskar kan være veldig godt; det neste blir vel at jeg synes plastskjeletter og Draculatenner er dødsfestlig.

Til 3-4 personer.

Gresskarcurry med kikerter
450 g gresskar uten skall og frø, jeg brukte hokkaido
Olje
1½ ts brune sennepsfrø
1 ts spisskummen
1 stor løk
3 fedd hvitløk
1 ss fersk revet ingefær
½ rød chili, eller mer
1 ts gurkemeie
200 g hermetiske tomater (en halv boks)
1 boks kokosmelk
1 boks kikerter
Salt
Lime (eller sitron)

Rens gresskaret og skjær det i litt store terninger. Hakk løken og riv eller hakk hvitløk og ingefær. Hakk chilien. Varm litt olje i en gryte og ha i spisskummen og sennepsfrø. Når krydderet begynner å frese og "poppe" har du i løken og freser til den mykner.

Ha i hvitløk, ingefær, chili og gurkemeie sammen med gresskaret, og la surre et minutt til. Tilsett tomater, kokosmelk og salt, kok opp og la småkoke en halvtimes tid, eller til gresskaret er mørt.

Ha i kikertene og la dem bli varme. Smak til med rikelig med presset lime eller sitron.

Serveres med ris.

Breserte lammeskanker

Nå på høsten er det få ting jeg kan tenke meg som smaker bedre enn lammeskanker som har fått godgjøre seg lenge og vel i et bad av vin, kraft, tomater og urter. Lammeskank er i utgangspunktet et temmelig seigt stykke, men lang tilberedning på svak varme gir smeltende mykt og saftig kjøtt. Denne gryten har vært på favorittrepertoaret mitt i mange år, med endel justeringer innimellom.

Det fine er at det er en veldig tilgivende rett, som kan tilpasses etter smak og råvarer. Ingen lammeskanker å oppdrive? Bruk biter av lammelår eller -bog. Ingen rødvin i huset? Bruk hvit. Ingen rosmarin? Bruk timian. Ingen småløk? Skjær opp en vanlig løk. Og så videre - jeg tror knapt jeg har laget denne retten nøyaktig lik to ganger. Så lenge du bruker gode ingredienser og lar dem tilberedes sakte og lenge kan det ikke bli noe annet enn godt.

Dette er dessuten super gjestemat; ha alt i gryta og sett den i ovnen, så kan du mer eller mindre glemme den i flere timer, og bare lage litt enkelt tilbehør når gjestene er på vei. Den kan også lages dagen i forveien og bare varmes opp før servering, da smaker den faktisk nesten enda bedre.

Til to personer.

Breserte lammeskanker
2 lammeskanker
Olje til bruning
200 g perleløk, små sjalottløk eller annen småløk
4-5 fedd hvitløk
2 dl rødvin
3-4 dl lammekraft (eller kyllingkraft)
1 dl hermetiske tomater
Frisk rosmarin eller timian
Evt. svarte oliven

Ha godt med salt og pepper på lammeskankene, og brun dem godt på alle sider i en ildfast gryte. (Har du ikke det kan du selvsagt bruke en stekepanne til bruning og en ildfast form med lokk eller alufolie til steking.) Ta skankene opp av gryta og ha i renset løk, som får surre et par minutter, før du tilsetter hvitløk og surrer et minutt til. Hvitløksfeddene kan godt være hele, for den lange tilberedningen gjør dem milde og møre.

Ha i vin, la den redusere litt og ha så i kraft og tomater. Jeg bruker ganske lite tomater, fordi jeg ikke vil at tomatsmaken skal være dominerende, den skal bare bidra med litt friskhet i bakgrunnen. Kok opp, tilsett hakkede urter og legg tilbake lammeskankene. Ha på lokk og sett inn i ovnen på 160° i 2,5 - 3 timer. Ha evt. oliven i mot slutten av koketiden.

Kjøttet er ferdig når det er så mørt at det løsner fra beinet. Jeg tar av lokket siste halvtimen, sånn at sausen reduseres litt og skankene får litt farge. Om du synes sausen blir nok konsentrert på denne måten, kan du ta ut kjøttet når det er ferdig og koke sausen litt inn på komfyren. Jeg gjør det noen ganger, andre ganger gidder jeg ikke - sausen blir uansett veldig smaksrik om du bruker god vin, gode tomater og ordentlig kraft.

Jeg liker å servere lammeskankene med hjemmelaget potetstappe og smørdampete aspargesbønner eller andre grønne grønnsaker.

Salat Niçoise

Jeg må innrømme at jeg ikke er en av de damene som sitter og småspiser elegant av en salat og synes at det er et fullverdig måltid; jeg foretrekker at middagene mine er langt mer solide og dessuten varme. Likevel, jeg gjør unntak for et par salater, og en av dem er en lekker Niçoise-salat, særlig om det er sommer og jeg får et glass kjølig rosévin til.

 

Dette er virkelig en av de rettene som krever ordentlig gode råvarer for å komme til sin rett. God olivenolje, søte tomater og ikke minst, god tunfisk. Jeg var lenge av den oppfatning at hermetisk tunfisk kun duger som kattemat, og knapt nok det. Etterhvert har jeg imidlertid innsett at det er store kvalitetsforskjeller, og at det absolutt lønner seg å legge noen kroner ekstra i tunfisken. Jeg liker særlig godt det spanske merket Ortiz, ikke bare fordi kvaliteten er god, men også fordi de driver et bærekraftig fiske etter tunfisk, noe som er viktig både fordi enkelte tunfiskarter er utrydningstruet og fordi noen fiskemetoder fører til problematisk bifangst.

 

Her bruker jeg ikke så veldig nøyaktige mål, men omtrent slik til to personer:

7-8 poteter
100-200 g tunfisk (heller små mengder god og dyr fisk enn mye dyr og dårlig fisk!)
Gode småtomater
Aspargesbønner
Sorte oliven, jeg foretrekker kalamataoliven
4-5 ansjosfileter
2 egg
5 ss extra virgin olivenolje
2 ss hvitvinseddik
Salt og pepper

Pisk olje og eddik lett sammen med salt, pepper og ansjos skåret i små biter. Kok potetene, og la dem avkjøles litt før du skreller og skjærer dem i skiver. Ha gjerne på dressingen mens potetene enda er litt varme, sånn at de trekker til seg mest mulig smak. Kok apargesbønnene såvidt møre, og eggene som du liker dem best.

Bland halve tomater, oliven og aspargesbønner med potetene og dressingen, ha på porsjonstallerkener og legg eggebåter på toppen.

 

Kalvekjøttboller

Kalvekjøttdeig har en mild og fin smak, som jeg synes egner seg veldig godt til lekre små kjøttboller smakt til med parmesan og fennikelfrø. Disse passer fint til potetmos, eller som en del av et smårettbord, men her har jeg latt meg inspirere av det italienske tilsnittet og serverer dem med pasta og en enkel tomatsaus.

Kalvekjøttboller
400 g kalvekjøttdeig
1 ts salt
50 g parmesan, revet
1½ ts fennikelfrø
Pepper
En håndfull hakket persille
Smør og olje til steking

Rør kjøttdeigen seig med saltet, og tilsett deretter de andre ingrediensene. Bruk en teskje og fuktige hender, og form farsen til små kjøttboller. Jeg liker at kjøttbollene er så små at jeg ikke behøver dele dem opp når jeg spiser, så jeg fikk mellom 50 og 60 boller av denne porsjonen. Det kan være greit å forme alle bollene før du begynner å steke dem, og da synes jeg det er praktisk å legge dem på en fjøl fuktet med kaldt vann etterhvert.

 

Stek kjøttbollene i en blanding av smør og olje. Pass på å ikke ha for mange i pannen på en gang, da blir de bleke og vasne i stedet for å få en lekker, gylden stekeskorpe.

Siden disse kjøttbollene er såpass delikate på smak, ville jeg ikke ha for kraftig saus, så jeg lagde en helt enkel tomatsaus.

Tomatsaus
Olivenolje
½ løk
2 fedd hvitløk
1 boks tomat
Sitron
Evt. litt hakket persille (eller basilikum)

Hakk løken og fres den noen minutter i litt olivenolje. Tilsett finhakket hvitløk, surr et minutt til og ha i tomatene. Kok i ca. 20 minutter, og smak til med salt, pepper, en sitronskvis og litt hakket persille.

Server kjøttbollene med sausen og pasta etter ønske.

Improvisert biffmiddag

Som jeg har sagt før synes jeg i grunnen at biff er litt oppskrytt, men av og til er det likevel ingenting annet enn en saftig biff som duger. Her om dagen fikk jeg akutt lyst på biff, men gadd ikke dra i butikken, så jeg måtte improvisere tilbehør ut fra det vi hadde i huset. Biff hadde vi i fryseren; jeg pleier nemlig å kjøpe store stykker vakumpakket entrecôte eller ytrefilet når det er på tilbud, så lar jeg det ligge i kjøleskapet en uke eller så over holdbarhetsdatoen, sånn at det blir skikkelig mørt, før jeg fryser kjøttet ned i passe porsjoner.

Estragonmajones er en fiffig måte å få smaken av béarnaise på en enklere måte, og i tillegg synes jeg det oppleves som mindre fett og mektig (tross oljen) enn den berømte sausen. Spesielt synes jeg det funker godt med estragonmajones når man har ovnsstekte poteter ved siden av.

Ellers hadde jeg grønn salat i kjøleskapet og miniplommetomater på benken, så jeg bestemte meg for å ovnstørke tomatene for å tilføre salaten litt mer interessant smak og konsistens.

Til to personer:
3-400 g biffkjøtt, vi hadde ytrefilet
Smør og olje til steking

1eggeplomme
1dl nøytral olje
½ ts Dijonsennep
1 ss hakket estragon
Sitron

Grønn salat
Rødvinseddik
God olivenolje
Et brett miniplommetomater, cherrytomater e.l.
Sukker
Noen nåler frisk rosmarin (kan sløyfes, evt. erstattes med frisk timian eller tørket oregano)
Salt og pepper

Tomatene må forberedes god tid i forveien, da de trenger lang tid i ovnen. (Men du må selvsagt ikke bruke tørkede tomater om du heller vil ha noe annet i salaten.) Del tomatene i to, legg dem i en ildfast form og dryss dem med salt, pepper, noen sukkerkorn og evt. urter. Stekes på 120°C i ca. tre timer.

Når tomatene er ferdige skrur du ovnen opp til 225°C. Skrell potetene (eller skrubb dem godt), skjær dem i båter og ha dem i en form med litt olje. Stek potetene i 20-30 minutter, til de er gjennomstekte og har fått fin farge. Dryss med litt flaksalt før servering.

Ha eggeplomme og sennep i en bolle, og pisk oljen inn dråpevis først, etterhvert kan du spe litt fortere. Det er enklest å få et godt resultat om alle ingrediensene er romtempert, da er det mindre fare for at majonesen skiller seg. Når du synes majonesen har passe konsistens smaker du til med litt salt, hakket estragon og en liten skvis sitron.

Ta gjerne kjøttet ut av kjøleskapet i god tid, sånn at det blir temperert før steking. Tørk kjøttet godt med litt papir, ha på salt og nykvernet pepper. Ha smør og olje i en panne, og la smøret bli brunt. Jeg liker å steke biff ca. 2 minutter på hver side for medium/rå, men om du vil ha den mer eller mindre stekt justerer du steketiden etter det. Ta biffene av pannen og la dem hvile noen minutter før servering.

Lag dressing til salaten av rødvinseddik (eller annen eddik om du foretrekker det) og olje i forholdet 1:3, smak til med salt og pepper. Vend salaten og de avkjølte tomatene inn i dressingen like før servering.

Tomatsuppe med pesto og rømme

Denne tomatsuppen er fyldig og smakfull, enkel å lage og uendelig mye bedre enn den som kommer fra en pose. Soltørkede tomater og rømme gir både ekstra god smak og gjør suppen mer mettende. Jeg liker å lage pestoen selv, slik at jeg får litt grovere konsistens som gjør suppen mer interessant å spise, men det er ingenting i veien for å bruke en god kjøpepesto for enkelhets skyld.

Til to-tre personer:
3 fedd hvitløk
Smør eller olje
4-5 soltørkede tomater i olje
2 bokser hermetiske tomater
5 dl grønnsakskraft
1 ts sukker
1 dl rømme eller crème fraîche
Pesto og litt ekstra rømme til servering

Surr hvitløken i smør eller olje til den begynner å dufte, ha i hakkede soltørkede tomater og surr et øyeblikk til. Ha i de hermetiske tomatene, sukker og kraft og la det hele småputre i 10 minutter, til tomatene begynner å koke litt i stykker.

Kjør i blender eller med stavmikser til suppen er jevn. Bland inn rømmen og smak til med salt og pepper, juster evt. med litt mer sukker om du synes suppen er for syrlig. Øs opp i dype tallerkener og ha litt pesto og rømme i hver porsjon.

Jeg bruker ingen eksakt oppskrift når jeg bare skal ha en liten mengde pesto som her, men omtrent slik:
Et par håndfuller frisk basilikum
Et par ss hver av pinjekjerner og revet parmesan
God olivenolje til passe konsistens

Støtes i morter eller kjøres med stavmikser til du har en konsistens du liker; jeg liker som sagt at den er litt grov, sånn at det er litt å tygge på i suppen.

For å få et litt mer mettende måltid kan man selvsagt bruke klassisk tomatsuppetilbehør som egg eller makaroni, men jeg synes det aller beste er et deilig ostesmørbrød med syndige mengder kraftig cheddar, nemlig Welsh rarebit.

Inspirasjon: Good Food Magazine

Tomat- og ansjosrisotto med sprø topping

Jeg vet, risotto med ansjos høres unektelig sært ut. Men nå er det ofte sånn at jeg blir fristet til å prøve oppskrifter som høres en smule rare ut, så jeg måtte bare prøve, og faktisk var det veldig godt. Til og med den noe kresne to-åringen gaflet innpå og syntes det var fine saker. Og at kombinasjonen tomat og ansjos funker er egentlig ikke så rart, det er jo for eksempel noen av de viktigste ingrediensene i klassisk puttanesca-saus til pasta. Dessuten gjorde toppingen av sprø loffsmuler, stekt i olje fra ansjosene seg veldig godt, en fin kontrast til myk risotto.

Til to personer:
200 g risottoris, f.eks. arborio eller carnaroli
1 liten løk
3 fedd hvitløk
8 ansjosfileter i olje (type spansk eller italiensk)
1 liten boks (210 g) hermetiske tomater, gjerne cherrytomater
Ca. 8 dl kylling- eller grønnsakskraft
50 g ferske loffsmuler
Smør
Parmesanflak til servering.
Evt. friske urter, som persille eller basilikum

Hakk løken og surr den i litt smør eller olje (bruk evt. litt av oljen fra ansjosene). Når løken er myk har du i finhakket ansjos og hvitløk, og lar det surre med et par minutter. Ha i risen, og fres den til den begynner å trekke til seg litt fett og blir blank og fin.

Spe med kraften, én øse av gangen, mens du rører godt. La hver øse med kraft koke godt inn før du har i neste. Når du har spedd med halvparten av kraften har du i tomatene. La koke til de har kokt nesten inn før du fortsetter å spe med kraften. Risottoen er ferdig etter ca. 20 minutter, men smak på risen til du er sikker på at du er fornøyd med konsistensen.

Ha litt smør og ansjosolje i en liten stekepanne, varm opp og rist loffsmulene til de er sprø. Server risottoen i dype tallerkener med loffsmulene og evt. noen parmesanflak på toppen. Litt persille eller basilikum gjør seg godt sammen med den sprø toppingen.



Inspirasjon: Good Food Magazine

Kveite med tomat- og fennikelgrateng

I stedet for tradisjonell stekt eller kokt julekveite har vi i de siste årene gått for litt sprekere tilbehør. Gulrøtter og kokte poteter har måttet vike plassen for tomat- og fennikelgrateng, spinat og poteter stekt i gåsefett. Dette har etterhvert seilt opp som en av favorittmiddagene våre, ikke bare til jul, men når som helst vi har lyst på en skikkelig god fiskemiddag.

Til fire personer.

Stekt kveitefilet
800-1000 g kveitefilet
Smør og olje til steking

Tomat- og fennikelgrateng
2 store eller 3 små fennikel
3-4 tomater
2-3 dl kremfløte
Salt og pepper
En klype sukker?
En god håndfull finrevet parmesan

Poteter stekt i gåsefett
1 kg poteter, gjerne mandel eller andre melne poteter
4-5 ss gåsefett (eller olje)
Evt. friske urter, her brukte jeg timian og persille

Spinat
150 g spinat
1 ss smør
1 fedd hvitløk

Begynn med tomat- og fennikelgratengen. Rens fennikelen og skjær den i syltynne skiver, bruk gjerne en mandolin om du har. Kok den 3 minutter i lettsaltet vann og la den renne godt av i et dørslag, klem gjerne ut så mye av vannet som mulig.

Skjær et kryss i bunnen av hver tomat og legg dem i en bolle med kokende vann. La dem ligge et minutt eller to, til du ser at skinnet begynner å løsne. Ta tomatene ut og flå dem, del så hver tomat i fire og ta ut kjernene.

Smør en liten ildfast form med høye kanter og legg i halvparten av fennikelen. Legg så tomatene over. Om tomatene er litt tamme på smak kan du drysse over en liten klype sukker for å heve smaken. Fordel resten av fennikelen på toppen og hell over fløte iblandet salt og pepper. (Jeg pleier å bruke 3 dl fløte som jeg koker inn til den har redusert med omtrent en tredjedel, dette gjør at gratengen blir ekstra kremete. Om du ikke vil gjøre dette bruker du minste mengde fløte; det gir like god smak, men sausen vil bli litt tynnere.) Dryss parmesanen over og stek på 180° i 40-45 minutter.

Jeg synes at gåsefett (fås kjøpt på glass) gir stekte poteter en fantatisk smak og ekstra sprø skorpe, men det er ingenting i veien for å bruke olje om du foretrekker det. Skrell og skjær potetene i terninger på ca. 1 cm. Varm gåsefett eller olje i en stor stekepanne, og ha i potetene. Stek på ganske høy varme til potetene så vidt begynner å få litt skorpe, skru så ned varmen og la potetene steke til de er gyldne og sprø på utsiden og myke inni, 20-25 minutter. Dryss med Maldonsalt og evt. hakkede friske urter.

Kveita skjæres i pene serveringstykker, tørkes godt av og saltes og pepres. Brun fisken raskt i en blanding av olje og smør, og legg dem over i en ovnsform. Stekes ferdig i ovnen på 170° i 7-8 minutter (tomat- og fennikelgrateng holder seg fint varm mens fisken steker). Denne stekemetoden gir et mye saftigere resultat enn om du steker fisken i panne hele veien.

Ha smør og et lett knust hvitløksfedd i en liten panne, og fres spinaten et minutt eller to, til den såvidt faller sammen. Smak til med salt og pepper.

Legg alt opp på varme tallerkener og server. Vel bekomme!

Et lite bibringeprosjekt, del 2: Cottage pie

Jeg kokte som sagt kraft på bibringe her om dagen, og da den hadde kokt en stund tok jeg og plukket det fineste kjøttet av beina. Det ble utgangspunktet for dagens middag.



Cottage pie er en klassisk britisk rett. Opprinnelig var det en måte å drøye rester av stek og liknende, der man blandet kjøtt, grønnsaker og saus og toppet det med potetmos før steking i ovnen. Nå for tiden er det nok mest vanlig å bruke kjøttdeig i stedet for rester av kjøtt, men etter å ha prøvd begge deler er jeg tilbøyelig til å mene av cottage pie med ordentlig kjøtt er å foretrekke. Det både smaker mer og har bedre konsistens, men for all del, det er godt med kjøttdeig også. Og som sagt, cottage pie er en fin måte å bruke kjøtt fra kraftkoking fra; det er jo en rustikk rett, så det er ingen grunn til å bruke det fineste kjøttet.

Til 4 personer:
450-500 gram ferdig kokt eller stekt kjøtt (eller brunet kjøttdeig)
1½ løk
2 store gulrøtter
3 selleristilker
Smør eller olje til steking
2 fedd hvitløk
2 ss tomatpuré
2 ss mel
2-3 ss Worcestershiresaus
2 laurbærblader
Ca. 3 dl kraft
Evt. frisk timian

1 kg poteter, gjerne melne poteter som mandel eller gulløye
Ca. 2 dl melk, varmet
Smør

Begynn med å hakke løken og la den surre i smør eller olje mens du skjærer resten av grønnsakene i terninger. Ha sellerien og gulrøttene i sammen med løken, og la det hele surre til det begynner å mykne. Ha i finhakket eller revet hvitløk og la den surre med et par minutter.

Tilsett tomatpuré og la den frese litt, sånn at den får litt rundere smak, før du tilsetter melet og rører godt. Spe med kraften og ha i Worcestershiresaus og laurbærblader og eventuelt timian. La det hele småputre 20-30 minutter, sånn at grønnsakene er møre og sausen tykk. Ha i ferdig kokt/stekt kjøtt eller brunet kjøttdeig og la det bli varmt. Smak til med salt og pepper.

Mens sausen koker lager du potetmos. Skrell potetene og kok dem i usaltet vann til de er møre. Hell av vannet og la potetene dampe tørre. Mos dem godt med en stapper, og spe med varm melk og smør til passe konsistens, før du smaker til med salt og pepper.

Ha sausen med kjøttet over i en ildfast form og topp med potetstappen. Det er litt viktig at ingen av delene er for løse i konsistensen, slik at det ikke blander seg under steking. Jeg liker å lage mønster i potetmosen med en gaffel, sånn at det ser litt penere ut. Stek midt i ovnen på 220° i omtrent en halvtime.

Cottage pie smaker ekstra godt med smørdampede erter til.

Miniauberginer i krydret saus

(Meze del 6)

Jeg kom tilfeldigvis over miniauberginer da jeg var på handletur for å kjøpe meze-ingredienser. De var så utrolig søte at jeg ikke kunne motstå dem, men det er selvsagt ingenting i veien for å bruke en vanlig aubergine skåret i biter.

Til fire personer som del av meze-bord:
4 babyauberginer, delt i fire på langs, eller 1 stor aubergine skåret i store terninger
½ rødløk, hakket
1 fedd hvitløk, finhakket
2 ss olivenolje
½ ts korianderfrø, lett knust
½ ts spisskummenfrø
½ boks hermetiske tomater
2 ts sukker
Salt og pepper
En håndfull hver av frisk mynte og koriander, hakket

Begynn med å surre løken til den såvidt mykner. Ha i auberginebitene og stek til de får litt farge, før du har i hvitløk og krydder og lar det steke med på middels varme. Tilsett sukker og tomater, og la det hele småkoke i en halvtimes tid.

Smak til med salt og pepper, rør inn mesteparten av de de hakkede urtene og la dem putre med et par minutter. Dryss over resten av urtene før servering.

Tabbouleh (bulgur- og urtesalat)

(Meze del 2)

Tabbouleh er som overskriften sier en salat av bulgur (knust hvete) og urter, først og fremst persille. Mange europeiske oppskrifter inneholder mye bulgur og bare bittelitt urter, mens en autentisk tabbouleh er mørkegrønn av persille, og inneholder kun en liten mengde bulgur. Jeg bruker nok mer bulgur enn den opprinnelige versjonen, men jeg liker at det er generøst med urter i.

Tabbouleh er ikke bare godt som meze, men også fint som tilbehør. Jeg liker det for eksempel til stekt kylling sammen med vannmelon- og fetaostsalat, eller som en enkel lunsj, gjerne med noen kikerter i.

Til fire personer som del av et meze-bord:
1 dl fin bulgur (evt. couscous)
1,5 dl vann
1 stor tomat
⅓ agurk
En potte/bunt persille (vanligvis brukes flatpersille, men jeg bruker like gjerne kruspersille)
En liten bunt frisk mynte
Saften av ½ sitron
2-3 ss olivenolje
Salt og pepper

Kok opp vannet med bittelitt salt, ha i bulgur, rør rundt og sett til side under lokk. Når bulguren er avkjølt bruker du en gaffel til å skille grynene litt fra hverandre. Skjær tomaten og agurken i små terninger, hakk urtene og bland det hele sammen. Rør sammen sitron, olje og krydder og bland dressingen inn i salaten. Smak om det behøves mer sitron.

Tabbouleh holder seg fint en dag eller to i kjøleskap, men smaker best om den får bli romtemperert igjen før servering.

Aspargesrisoni med tomat- og fennikelsalat

Da jeg kikket inn i kjøleskapet her om dagen fikk jeg øye på en del ingredienser som ikke har blitt brukt på grunn av litt endrede middagsplaner den siste tiden, så jeg måtte komme opp med en middag som inneholdt asparges, fennikel og tomat. 



Utgangspunktet

Med aspargesen laget jeg en slags risotto, men med risoni i stedet for ris, og tomatene og fennikelen ble til en salat ved siden av.

Til to personer:

En liten bunt asparges

200 g risoni

50 g revet parmesan

2 ss smør

En fennikel

Noen tomater - jeg hadde en eske med nydelige små "villtomater", men du kan selvsagt bruke de tomatene du har og liker

3 ss jomfruolivenolje

1 ss hvit balsamico (eller 1 ss hvitvinseddik og noen sukkerkorn)

Pinjekjerner

Knekk den harde delen av stilken av aspargesen og skjær stilkene i centimeterstore biter, men la gjerne toppene være litt lengre. Ha risonien i kokende, lettsaltet vann, og la den koke i 5 minutter, før du har i aspargesbitene og lar dem koke med i 2 minutter. Sil av vannet, ha risoni og asparges tilbake i kjelen og tilsett parmesan og smør. Smak til med salt og pepper.

Del tomatene i to eller fire, alt etter størrelsen. Skjær fennikelen i så tynne skiver som mulig, og bland med tomatene. Bland olivenoljen og eddiken, smak til med salt og nykvernet pepper og hell over grønnsakene. Rist pinjekjernene forsiktig i tørr stekepanne, og dryss over salaten.

Ricottagnocchi

Her om dagen oppdaget jeg en gjenglemt boks ricotta i kjøleskapet. Jeg kom ikke på noe jeg hadde lyst til å lage med den, før jeg snublet over en oppskrift på ricottagnocchi hos Matbiblioteket. Det var akkurat den lette hovedretten jeg trengte til helgens treretter. Jeg søkte opp originaloppskriften fra BBC, og endte opp med en slags mellomting av de to versjonene, i tillegg har jeg endret sausen litt etter egen smak.

Til 3-4 personer:
250 g ricotta
225 g mel (helst "tipo 00")
3 eggeplommer
30 gram parmesan, revet
Litt muskatnøtt, aller best om den er nyrevet
Salt og pepper

3 ss olje
3 fedd hvitløk, i tynne skiver
1 boks hermetiske tomater
Noen flak tørket chili
En håndfull frisk basilikum

Revet parmesan til servering.

Bland alle ingrediensene til gnocchien, og kna i 3-5 minutter på en melstrødd benk til du har en smidig deig. Rull deigen til en pølse som du skjærer i biter på maks et par centimeter, om de blir for store kan de virke litt tunge. Kok gnocchiene i lettsaltet vann i ca. 5 minutter.

Surr hvitløken i litt olje, ha i chiliflak og tomater og kok i 20 minutter. Ha i basilikum og smak til med salt og pepper. Server gnocchien med sausen og nyrevet parmesan.

Dette var som sagt hovedretten i en treretters meny; forretten (kamskjell med ertepuré) finner du HER  og desserten (mascarponeis med rabarbra) ligger HER.

Inspirasjon: Matbiblioteket / BBC (Gennaro Contaldo)

Kamskjell med ertepuré

Denne helgen har vi besøk langveisfra, og da syntes jeg vi måtte gjøre litt ekstra ut av middagen da gjesten kom på fredag. Siden det var en av de relativt få soldagene hittil i sommer fristet det hverken med noe alt for solid, eller å bruke alt for mye tid på kjøkkenet, så jeg satset på en ganske lett og sommerlig treretter. Isen hadde vi allerede ferdig i fryseren etter den siste ukens dessertdilla.

Forrett: Kamskjell med ertepuré og erteskudd
Hovedrett: Ricottagnocchi med enkel tomatsaus
Dessert: Mascarponeis med rabarbra.

Forretten ble inspirert av at jeg hadde egendyrkete erteskudd på benken, og at både gjesten og vertskapet er veldig glade i kamskjell. Dessuten liker jeg å bruke samme råvare på flere måter i én rett, og siden erter jo er veldig godt sammen med kamskjell, syntes jeg det passet fint å servere erter i form av både puré og skudd.

Kamskjell med ertepuré og erteskudd
Til tre personer:
200 g rensede kamskjell
200 g frosne selskapserter
3-4 ss smør, jeg brukte Rørossmør
En håndfull erteskudd  (evt. litt grønn salat)
1 ss olivenolje
1 ss sitronsaft
Maldonsalt og pepper

Kok ertene til de er møre, hell av vannet og skyll dem i kaldt vann for å stoppe kokeprossessen og beholde den friske grønnfargen. Kjør ertene til puré med stavmikser, ha dem tilbake i kjelen, tilsett smør og smak til med salt og pepper.

Tørk skjellene godt med papir (for å få fin stekeskorpe). Krydre dem med salt og pepper, og stek dem 1-2 minutter på hver side på sterk varme i en blanding av smør og olje.

Pisk sitron og olje raskt sammen, smak til med salt og pepper og vend erteskuddene eller salaten raskt i dressingen.

Legg litt ertepuré på hver tallerken, legg kamskjellene på toppen og dandér erteskuddene ved siden av.

Oppskrift på ricottagnocchi kommer i morgen, og rabarbraisen finner du HER.

Pasta med biff og tomater

Biff til hverdags? Ja, det synes jeg er en strålende idé! Denne retten er superrask, ikke så alt for usunn, og det behøves ikke så mye kjøtt, så det blir i grunnen en ganske rimelig biffmiddag. Dessuten får man den gode, tilfredsstillende smaken av biff med lekker stekeskorpe, samtidig som retten føles relativt lett, med masse tomater og en enkel vinaigrette i stedet for tunge sauser.

Til to personer:
200 g pasta, skruer eller penne
150-200 g biff (her synes jeg indre- eller ytrefilet passer best)
250 g cherrytomater, små plommetomater e.l.
1 stort fedd hvitløk, hakket
2 ss balsamico
4 ss olivenolje
En kvast timian
Parmesan til servering

Det jeg synes er det geniale med denne retten er at du faktisk kan tilberede resten på den tiden det tar å koke pastaen:

Mens du venter på at vannet - og etterhvert pastaen - skal koke, deler du tomatene i to eller fire, alt etter størrelsen. Hakk hvitløk og timian, og bland sammen med olje og balsamico.

Begynn å steke biffen i god tid, sånn at den rekker å hvile før pastaen er kokt. Det er selvsagt en smakssak hvordan du vil ha biffen, så du steker den som du liker best; jeg liker biffen medium/rå, så jeg stekte den i ca. 2 minutter på hver side, før jeg tok den ut av pannen og lot den hvile noen minutter. Like før pastaen er ferdig kokt skjærer du biffen i så tynne skiver som mulig.

La den ferdigkokte pastaen renne godt av, ha i vinaigretten, tomatene og biffskivene. Bland raskt sammen, og smak til med salt og pepper. Serveres helst med nyrevet parmesan.

Inspirasjon: Donna Hay

Fylte pastaskjell

Jeg har lenge vært begeistret for matbladet til australske Donna Hay, og for litt siden bestemte jeg meg for å kjøpe en av kokebøkene hennes, fast, fresh, simple. Som ventet var den full av lekre bilder og smarte oppskrifter. Den første oppskriften jeg prøvde var ricottafylte pastaskjell med saus av stekte tomater. Denne versjonen er riktignok ikke helt etter boken; jeg har gjort min egen vri her og der.

Til to personer:
200 g store pastaskjell (conchiglie)
250 g ricotta
50 g revet parmesan
1 egg
En god håndfull hakket basilikum
400 g tomater
2 fedd hvitløk
(En halv liten løk)
Mer revet parmesan eller en liten mozzarellaball i skiver.

Begynn med tomatene. Jeg brukte cherrytomater som jeg delte i to, drysset med salt, pepper, tørket oregano og en liten klype sukker før jeg stekte dem på 120°C i ca. tre timer. Dette gjør at tomatene får en utrolig konsentrert og fin smak. (Jeg gjorde dette dagen i forveien, men om man ikke har tid eller lyst til det kan man gjøre som oppskriften sier og skjære plommetomater i tykke skiver, legge dem i smurt form sammen med skivet hvitløk og steke i 20 minutter på 200°C mens man forbereder resten.)  Jeg surret en halv liten løk og to hvitløksfedd i litt olje før jeg blandet inn de stekte tomatene og kjørte det hele til en tykk saus med stavmikser. Spes med bittelitt vann om sausen er for tykk.

Pastaen kokes etter anvisning på pakken, og i mellomtiden rører du sammen ricotta, egg, parmesan, basilikum og salt og pepper etter smak. Når pastaskjellene er al dente (viktig å ikke overkoke dem siden de skal fylles!) lar du dem renne godt av og avkjøles litt, før du fyller dem med ricottablandingen. Legg tomatsausen (eller de stekte tomatskivene) i bunnen av en ildfast form, legg pastaskjellellene oppå, og topp dem med revet parmesan eller skivet mozzarella. Stekes i ca. 10 minutter på 200°C, til alt er gjennomvarmt. Legg om nødvendig litt folie over for å unngå at pastaen blir tørrstekt. Serveres med en enkel salat.

Fiskegryte med bønner og chorizo

Denne retten er satt sammen etter inspirasjon fra flere liknende retter jeg har prøvd ut det siste året. Det er noe med kombinasjonen fisk, chorizo og tomater jeg finner veldig tiltalende, og tilsetningen av appelsin og fennikel tilfører litt ekstra friskhet som kompletterer smaksbildet fint.

Til fire personer:
2 løk, hakket
150 g chorizo (helst den myke, "ferske" typen), i terninger
1 ts fennikelfrø
1 boks tomater
2 strimler appelsinskall (helst fra økologisk appelsin), kun det ytterste gule skallet. Enklest å få til med en potetskreller.
2 bokser limabønner (også kalt butter beans, eller bare store hvite bønner)
700-800 g skinn- og beinfri kveite (eller annen fast, hvit fisk), delt i serveringsstykker

Begynn med å steke chorizoen i en vid gryte (f.eks. en traktørpanne). Når den begynner å få litt farge og slippe litt olje tilsettes løken. Stek på middels varme til løken begynner å mykne, tilsett fennikelfrøene og la dem surre med et par minutter. Ha i tomatene og appelsinskallet. La det hele småputre ca. 20 minutter, og ha i godt skylte bønner og la dem bli varme. Smak til med salt og pepper. Legg tilslutt i kveitestykkene, og la dem trekke til de såvidt begynner å flake seg, 5-10 minutter, avhengig av størrelsen.

Siden det er bønner i selve gryta er det ikke strengt tatt nødvendig med noe annet tilbehør enn en salat, men fordi retten har ganske mange kraftige smaker synes jeg det er godt med noe litt nøytralt ved siden av, så jeg synes det gjør seg med noen poteter. Tilbehøret her er:

- Kokte amandinepoteter, godt avrent og vent inn i litt smeltet smør med masse hakket persille.

- To fennikler skåret i syltynne skiver og vendt inn i en enkel vinaigrette av 1 ss sherryeddik, 2 ss god olivenolje, Maldonsalt og pepper. Jeg brukte sherryeddik siden jeg føler retten er litt spanskinspirert med chorizo o.s.v., men det er selvsagt ikke noe i veien for å bruke annen eddik om man foretrekker det.

Kylling med blomkålpuré og spiresalat

Som regel liker jeg å planlegge middagene for noen dager, gjerne en hel uke fremover, men i det siste har jeg stadig fått lyst til å ta utgangspunkt i fine råvarer jeg har impulskjøpt, eller som i gårsdagen middag, dyrket. Vel, "dyrket" er kanskje en overdrivelse, men jeg har i hvert fall frembrakt fine alfalfaspirer på kjøkkenbenken. Dessuten hadde en handletur for et par dager siden resultert i årets første norske blomkål og et bryst av Livèchekylling.

Jeg stekte kyllingbrystet på den måten jeg liker best, med hvitløk, timian og smør under skinnet, lagde puré av blomkålen og brukte spirene i en frisk salat sammen med noen fine tomater.

Det fine med dette tilbehøret er at det er så enkelt at det kan lages mens kyllingen steker. Oppskriftene her er beregnet på to personer.

Kylling:

Et stort kyllingbryst med skinn (som Livèche eller Stange)

3 ss smør

1 ss frisk timian, hakket

1 fedd hvitløk, hakket

Salt og pepper

Sett stekeovnen på 200ºC. Kna smøret sammen med timian og hvitløk. Løsne skinnet på kyllingen forsiktig i den ene enden, og putt smøret innunder. Forsøk og fordel det så jevnt som mulig under skinnet, men ikke helt ut til kantene (for å unngå at skinnet løsner så mye at alt fyllet renner ut med det samme). Ha på salt og pepper, legg i en ildfast form (jeg liker å bruke en form av glass eller keramikk her, fordi jeg synes smør-/urtesjyen som dannes etterhvert svir seg lettere ved bruk av metallform).

Blomkålpuré:
Et lite blomkålhode
3 ss crème fraiche (eller rømme, fløte eller smør, jeg varierer etter hva jeg har)
Salt og pepper

Del blomkålen i buketter og kok dem i lettsaltet vann til de er helt møre. La vannet renne godt av og kjør blomkålen til en helt glatt puré i foodprocessor (eller med stavmikser) sammen med crème fraichen. Ha tilbake i kjelen, smak til med salt og pepper og hold varmt.

Spiresalat:

Et beger alfalfaspirer (jeg hadde som sagt spirt dem selv, men det funker selvsagt like bra med kjøpte)
3 tomater
Sitronbåt

Skjær tomatene i båter og bland med spirene. Siden jeg hadde superfriske, saftige spirer ville jeg ikke overdøve dem med dressing, så jeg skviste rett og slett en sitronbåt over, og avsluttet med noen få korn Maldonsalt.

Kyllingen trenger ca. 25 minutter, men sjekk gjerne med en spiss kniv om det kraften som kommer ut når du stikker i den tykkeste delen av kjøttet er klar - da er kyllingen ferdig. Kyllingen blir best om du har tid til å la den hvile noen minutter før du skjærer den opp.

Skjær kyllingen i tykke skiver og server den med blomkålpuré og salat. Hell gjerne den gode sjyen fra stekeformen over kjøttet ved servering.