Fest i hverdagen - piggvar med beurre blanc

Hva gjør man når man en helt vanlig mandag bare skal på posten, men svipper en tur innom fiskebutikken og finner sylfersk piggvar? Man ringer selvsagt hjem til husbonden og ber ham sette husets beste hvitvin til kjøling, kjøper med seg en styggvakker fisk og drar hjem og lager mandagsfest. Når en så fantastisk råvare dukker uventet opp - jeg har faktisk aldri sett piggvar her i byen før - må man bare gripe muligheten og gjøre litt stas på den.

Men et lekkert måltid behøver ikke være så komplisert; jeg hadde ikke tid til å handle ekstra ingredienser, så jeg måtte bruke det jeg hadde i huset, og uansett er piggvar en så delikat fisk at den kommer best til sin rett med enkelt tilbehør. Beurre blanc høres kanskje fænsi ut, men det er rett og slett en klassisk smørsaus som kan smaksettes på mange vis. Vanligvis ville jeg brukt for eksempel gressløk eller estragon til fisk, men den eneste urten jeg hadde for hånden var persille, og den fant jeg ut gjorde bedre nytte for seg i potetene. Derimot hadde jeg kapers, hvis skarpe smak utgjør en fin kontrast til den rike smørsausen.

Til to personer.

Piggvar
3-400 g piggvarfilet
Smør/olje til steking

Tørk fisken godt og dryss med salt og pepper. Varm smør og olje til det såvidt begynner å få farge, og legg fisken i. Piggvar er en veldig delikat fisk, og må stekes forsiktig; 1-2 minutter pr. side er nok, selvsagt avhengig av tykkelsen på fileten. Prøv å unngå å snu fisken mer enn én gang.

Beurre blanc
½ dl hvitvin
1 ss hvitvinseddik
1 liten sjalottløk
100 g kaldt smør
1 ss kapers

Ha vin, eddik og finhakket sjalottløk i en liten kjele og kok opp. Kok inn til du har ca. 1 ss væske igjen. Om du ønsker det kan du nå sile bort løken for å få en helt glatt saus. Skjær smøret i terninger og pisk det gradvis inn i sausen på svakest mulig varme. Det er viktig at sausen ikke blir for varm, for da vil smøret bare smelte i stedet for å bli til en deilig, tykk saus. Ha i kapers og smak til med salt og pepper.

Bresert fennikel
2 små eller 1 stor fennikel
½ fedd hvitløk, hakket
4 ss smør
1 dl hvitvin

Rens og skjær fennikelen i båter. Smelt smøret og ha i hvitløken og la den surre et øyeblikk. Ha i de andre ingrediensene og kok opp. La det hele småputre til fennikelen er mør.

Knuste poteter

4-500 g poteter

50 g smør

Persille

Skrell og kok potetene. Når de er møre tømmer du av vannet og lar dem dampe tørre. Knus dem grovt med en potetstapper - de skal ikke moses, det skal være tydelige biter av potet. Rør inn smør og persille, og smak til med salt og pepper.

Fennikelsalat med granateple og fetaost

Takket være matinteresserte venninner er jeg blitt oppmerksom på Yotam Ottolenghi, en israelsk kokk bosatt i London, der han har flere restauranter. Han er spesielt kjent for sine fantastiske grønnsaksretter, som ofte byr på uvante kombinasjoner av ingredienser. Denne salaten, som er inspirert av en oppskrift fra hans bok Ottolenghi, er kanskje ikke av de mest oppsiktsvekkende, men er et godt eksempel på perfekt sammensatte smaker, med aromatisk fennikel, søtt granateple og salt feta i en syrlig dressing.

Denne superfriske salaten kan serveres som en enkel forrett, eller som tilbehør til stekt eller grillet kjøtt.

Til to personer:
½ granateple
1 stor fennikel
1 ss olivenolje
Sitron
1 ts sumak (kan sløyfes, evt. erstattes av litt ekstra sitron)
2 ss frisk estragon
2 ss persille
50 g fetaost
Salt og pepper

Skjær fennikelen så tynt som mulig, bruk gjerne en mandolin. Hold det halve granateplet over en bolle og bank på det med en tresleiv for å få ut frøene. Unngå å få med de hvite hinnene, de smaker bittert.

Bland olivenolje, sitron etter smak, sumak, urter, salt og pepper i en stor bolle. Vend inn fennikelen. Legg salaten på et fat og dryss over granateple og smuldret fetaost.

Denne gangen serverte jeg salaten som tilbehør til stekt Stangekyllinglår og perlecouscous, en kombinasjon jeg synes funket veldig godt.

Kveite med tomat- og fennikelgrateng

I stedet for tradisjonell stekt eller kokt julekveite har vi i de siste årene gått for litt sprekere tilbehør. Gulrøtter og kokte poteter har måttet vike plassen for tomat- og fennikelgrateng, spinat og poteter stekt i gåsefett. Dette har etterhvert seilt opp som en av favorittmiddagene våre, ikke bare til jul, men når som helst vi har lyst på en skikkelig god fiskemiddag.

Til fire personer.

Stekt kveitefilet
800-1000 g kveitefilet
Smør og olje til steking

Tomat- og fennikelgrateng
2 store eller 3 små fennikel
3-4 tomater
2-3 dl kremfløte
Salt og pepper
En klype sukker?
En god håndfull finrevet parmesan

Poteter stekt i gåsefett
1 kg poteter, gjerne mandel eller andre melne poteter
4-5 ss gåsefett (eller olje)
Evt. friske urter, her brukte jeg timian og persille

Spinat
150 g spinat
1 ss smør
1 fedd hvitløk

Begynn med tomat- og fennikelgratengen. Rens fennikelen og skjær den i syltynne skiver, bruk gjerne en mandolin om du har. Kok den 3 minutter i lettsaltet vann og la den renne godt av i et dørslag, klem gjerne ut så mye av vannet som mulig.

Skjær et kryss i bunnen av hver tomat og legg dem i en bolle med kokende vann. La dem ligge et minutt eller to, til du ser at skinnet begynner å løsne. Ta tomatene ut og flå dem, del så hver tomat i fire og ta ut kjernene.

Smør en liten ildfast form med høye kanter og legg i halvparten av fennikelen. Legg så tomatene over. Om tomatene er litt tamme på smak kan du drysse over en liten klype sukker for å heve smaken. Fordel resten av fennikelen på toppen og hell over fløte iblandet salt og pepper. (Jeg pleier å bruke 3 dl fløte som jeg koker inn til den har redusert med omtrent en tredjedel, dette gjør at gratengen blir ekstra kremete. Om du ikke vil gjøre dette bruker du minste mengde fløte; det gir like god smak, men sausen vil bli litt tynnere.) Dryss parmesanen over og stek på 180° i 40-45 minutter.

Jeg synes at gåsefett (fås kjøpt på glass) gir stekte poteter en fantatisk smak og ekstra sprø skorpe, men det er ingenting i veien for å bruke olje om du foretrekker det. Skrell og skjær potetene i terninger på ca. 1 cm. Varm gåsefett eller olje i en stor stekepanne, og ha i potetene. Stek på ganske høy varme til potetene så vidt begynner å få litt skorpe, skru så ned varmen og la potetene steke til de er gyldne og sprø på utsiden og myke inni, 20-25 minutter. Dryss med Maldonsalt og evt. hakkede friske urter.

Kveita skjæres i pene serveringstykker, tørkes godt av og saltes og pepres. Brun fisken raskt i en blanding av olje og smør, og legg dem over i en ovnsform. Stekes ferdig i ovnen på 170° i 7-8 minutter (tomat- og fennikelgrateng holder seg fint varm mens fisken steker). Denne stekemetoden gir et mye saftigere resultat enn om du steker fisken i panne hele veien.

Ha smør og et lett knust hvitløksfedd i en liten panne, og fres spinaten et minutt eller to, til den såvidt faller sammen. Smak til med salt og pepper.

Legg alt opp på varme tallerkener og server. Vel bekomme!

Aspargesrisoni med tomat- og fennikelsalat

Da jeg kikket inn i kjøleskapet her om dagen fikk jeg øye på en del ingredienser som ikke har blitt brukt på grunn av litt endrede middagsplaner den siste tiden, så jeg måtte komme opp med en middag som inneholdt asparges, fennikel og tomat. 



Utgangspunktet

Med aspargesen laget jeg en slags risotto, men med risoni i stedet for ris, og tomatene og fennikelen ble til en salat ved siden av.

Til to personer:

En liten bunt asparges

200 g risoni

50 g revet parmesan

2 ss smør

En fennikel

Noen tomater - jeg hadde en eske med nydelige små "villtomater", men du kan selvsagt bruke de tomatene du har og liker

3 ss jomfruolivenolje

1 ss hvit balsamico (eller 1 ss hvitvinseddik og noen sukkerkorn)

Pinjekjerner

Knekk den harde delen av stilken av aspargesen og skjær stilkene i centimeterstore biter, men la gjerne toppene være litt lengre. Ha risonien i kokende, lettsaltet vann, og la den koke i 5 minutter, før du har i aspargesbitene og lar dem koke med i 2 minutter. Sil av vannet, ha risoni og asparges tilbake i kjelen og tilsett parmesan og smør. Smak til med salt og pepper.

Del tomatene i to eller fire, alt etter størrelsen. Skjær fennikelen i så tynne skiver som mulig, og bland med tomatene. Bland olivenoljen og eddiken, smak til med salt og nykvernet pepper og hell over grønnsakene. Rist pinjekjernene forsiktig i tørr stekepanne, og dryss over salaten.

Fiskegryte med bønner og chorizo

Denne retten er satt sammen etter inspirasjon fra flere liknende retter jeg har prøvd ut det siste året. Det er noe med kombinasjonen fisk, chorizo og tomater jeg finner veldig tiltalende, og tilsetningen av appelsin og fennikel tilfører litt ekstra friskhet som kompletterer smaksbildet fint.

Til fire personer:
2 løk, hakket
150 g chorizo (helst den myke, "ferske" typen), i terninger
1 ts fennikelfrø
1 boks tomater
2 strimler appelsinskall (helst fra økologisk appelsin), kun det ytterste gule skallet. Enklest å få til med en potetskreller.
2 bokser limabønner (også kalt butter beans, eller bare store hvite bønner)
700-800 g skinn- og beinfri kveite (eller annen fast, hvit fisk), delt i serveringsstykker

Begynn med å steke chorizoen i en vid gryte (f.eks. en traktørpanne). Når den begynner å få litt farge og slippe litt olje tilsettes løken. Stek på middels varme til løken begynner å mykne, tilsett fennikelfrøene og la dem surre med et par minutter. Ha i tomatene og appelsinskallet. La det hele småputre ca. 20 minutter, og ha i godt skylte bønner og la dem bli varme. Smak til med salt og pepper. Legg tilslutt i kveitestykkene, og la dem trekke til de såvidt begynner å flake seg, 5-10 minutter, avhengig av størrelsen.

Siden det er bønner i selve gryta er det ikke strengt tatt nødvendig med noe annet tilbehør enn en salat, men fordi retten har ganske mange kraftige smaker synes jeg det er godt med noe litt nøytralt ved siden av, så jeg synes det gjør seg med noen poteter. Tilbehøret her er:

- Kokte amandinepoteter, godt avrent og vent inn i litt smeltet smør med masse hakket persille.

- To fennikler skåret i syltynne skiver og vendt inn i en enkel vinaigrette av 1 ss sherryeddik, 2 ss god olivenolje, Maldonsalt og pepper. Jeg brukte sherryeddik siden jeg føler retten er litt spanskinspirert med chorizo o.s.v., men det er selvsagt ikke noe i veien for å bruke annen eddik om man foretrekker det.