Appelsinsorbet med kardemomme og appelsinblomstvann

Etter utagerende meze-spising har jeg sjelden lyst på en veldig tung dessert. Siden jeg forbinder appelsiner med samme geografiske område som meze, fant jeg ut at appelsinsorbet ville være en perfekt dessert. Jeg bestemte meg for å eksperimentere litt, så jeg tilsatte kardemomme og appelsinblomstvann for ytterligere smak av Midtøsten.

Til 4 personer:
3 dl friskpresset appelsinsaft
85 g sukker
5-6 kardemommekapsler, lett knust
2 ss appelsinblomstvann

Appelsinblomstvann kan være litt vanskelig å få tak i, men du kan prøve en asiatisk matbutikk. Om du ikke får tak i er det ingen krise, det er kardemommen som er viktigst her.

Ha appelsinsaft, sukker og kardemomme i en kjele og kok opp mens du rører slik at sukkeret løser seg opp. La blandingen avkjøle seg. Sil gjennom en finmasket sil, og ha i ismaskin med appelsinblomstvannet, om du bruker det. Når sorbeten har tyknet har du den i en boks med lokk og setter den i fryseren til den stivner helt. Om du ikke har ismaskin kan du bruke en solid bolle som du setter i fryseren, og da må du røre ofte under innfrysing for å få så lett og fin konsistens som mulig.

Jeg synes tilsetningen av kardemomme og appelsinblomstvann var riktig vellykket; det ga en deilig aroma som fungerte fint sammen med den friske sorbeten.

Kamskjell med ertepuré

Denne helgen har vi besøk langveisfra, og da syntes jeg vi måtte gjøre litt ekstra ut av middagen da gjesten kom på fredag. Siden det var en av de relativt få soldagene hittil i sommer fristet det hverken med noe alt for solid, eller å bruke alt for mye tid på kjøkkenet, så jeg satset på en ganske lett og sommerlig treretter. Isen hadde vi allerede ferdig i fryseren etter den siste ukens dessertdilla.

Forrett: Kamskjell med ertepuré og erteskudd
Hovedrett: Ricottagnocchi med enkel tomatsaus
Dessert: Mascarponeis med rabarbra.

Forretten ble inspirert av at jeg hadde egendyrkete erteskudd på benken, og at både gjesten og vertskapet er veldig glade i kamskjell. Dessuten liker jeg å bruke samme råvare på flere måter i én rett, og siden erter jo er veldig godt sammen med kamskjell, syntes jeg det passet fint å servere erter i form av både puré og skudd.

Kamskjell med ertepuré og erteskudd
Til tre personer:
200 g rensede kamskjell
200 g frosne selskapserter
3-4 ss smør, jeg brukte Rørossmør
En håndfull erteskudd  (evt. litt grønn salat)
1 ss olivenolje
1 ss sitronsaft
Maldonsalt og pepper

Kok ertene til de er møre, hell av vannet og skyll dem i kaldt vann for å stoppe kokeprossessen og beholde den friske grønnfargen. Kjør ertene til puré med stavmikser, ha dem tilbake i kjelen, tilsett smør og smak til med salt og pepper.

Tørk skjellene godt med papir (for å få fin stekeskorpe). Krydre dem med salt og pepper, og stek dem 1-2 minutter på hver side på sterk varme i en blanding av smør og olje.

Pisk sitron og olje raskt sammen, smak til med salt og pepper og vend erteskuddene eller salaten raskt i dressingen.

Legg litt ertepuré på hver tallerken, legg kamskjellene på toppen og dandér erteskuddene ved siden av.

Oppskrift på ricottagnocchi kommer i morgen, og rabarbraisen finner du HER.

Mascarponeis med rabarbra

Jeg er visst inne i en dessertperiode for øyeblikket, og her om dagen slo det meg at å kombinere selve isen fra kaffe- og mascarponeisoppskriften med rabarbrapuréen fra oppskriften på rabarbrakrem (AKA rabarbratosk) måtte være en glimrende idé. Og det var det, om jeg får lov til å si det selv - syrlig rarbarbrapuré utgjorde en deilig kontrast til den rike og kremete mascarponeisen.

Til fire personer (minst):
3 dl melk
1,5 dl sukker
½ ts salt
3 eggeplommer
250 g mascarpone

500 g rabarbra, skåret i biter
150 g sukker
1 vaniljestang

Kok opp melk, sukker og salt, og rør godt underveis, slik at sukkeret løser seg opp. Trekk kjelen av platen. Ha eggeplommene i en bolle, pisk dem sammen og tilsett den varme melkeblandingen mens du pisker. Ha det hele tilbake i kjelen, og varm opp til kokepunktet mens du rører hele tiden. Pass på å ikke bruke for sterk varme. Når blandingen har tyknet rører du inn mascarponeosten, før du siler røren og setter den kjølig til den er helt kald.

Splitt vaniljestangen og skrap ut frøene. Ha rabarbra, sukker og vaniljestang- og frø i en ildfast form og bland godt. Dekk med aluminiumsfolie slik at det blir tett, og bak i stekeovnen i 45-60 minutter på 190°C, til rabarbraen er helt myk. Hell innholdet fra formen og over i en sil. Saften has i en liten kjele og kokes inn til den tykner. (Bruk gjerne rødrabarbra for ekstra vakker rosafarge.) Selve rabarbraen kjøres til puré i foodprocessor e.l. og settes i kjøleskap til den er helt kald.

Ha den avkjølte isrøren i ismaskin og kjør til en tykk masse (eller sett den i fryseren og rør ofte under innfrysing). Rør rabarbrapuréen forsiktig inn i isen, sånn at du får tydelige rabarbrastriper. Serveres i porsjonsskåler med litt av den fine, rosa sirupen ringlet over.

PS: Jeg deltar i Matbloggsentralens iskremutfordring med denne (bidrag nr. 64) og kaffe- og mascarponeisen min (nr. 41), og blir veldig glad for din stemme.

Kaffe- og mascarponeis

I fjor sommer hørte jeg noen nevne kaffe- og muscovadois på et matprogram på tv, og jeg visste straks at det måtte jeg bare lage. Jeg elsker is, jeg elsker kaffe og jeg elsker mørkt, klissete muscovadosukker, så kombinasjonen hørtes utrolig tiltalende ut. Jeg kunne imidlertid ikke finne oppskriften noe sted på nettet, så da måtte jeg improvisere og eksperimentere litt. Etterhvert kom jeg frem til en is i hvert fall jeg synes er fantastisk; den kombinerer den fløyelsmyke rikheten til mascarpone med skarp kaffe og den dype, intense smaken av muscovadosukker.

Til 4-6 personer:
3 dl melk
1,5 dl mørkt muscovadosukker (eller annet brunt sukker)
3-4 ss pulverkaffe, gjerne espressotypen
½ ts salt
3 eggeplommer
250 g mascarpone

Kok opp melk, sukker og salt, og rør godt underveis, slik at sukkeret løser seg opp. Trekk kjelen av platen og tilsett kaffepulveret. Vanligvis synes jeg pulverkaffe er djevelens verk, men her har det den klare fordelen at du slipper å tilsette ekstra væske, dermed reduseres sjansen for nåler når du fryser isen. Begynn med litt kaffe, og tilsett mer til du synes det er passe med kaffesmak. Husk at smaken svekkes ved nedkjøling, så røren skal helst være litt i sterkeste laget.

Ha eggeplommene i en bolle, pisk dem sammen og tilsett den varme melkeblandingen mens du pisker. Ha det hele tilbake i kjelen, og varm opp til kokepunktet mens du rører hele tiden. Her er det viktig å ikke bruke for sterk varme, sånn at egget blir kokt og du ender opp med kaffesmakende eggerøre. Når blandingen har tyknet rører du inn mascarponeosten, før du siler røren og setter den kjølig til den er helt kald.

Hell røren i en ismaskin, og la den gå til du har tykk, deilig ismasse. Sett den evt. i fryseren for å stivne helt (men snik deg gjerne til en prøvesmak eller fem først). Har du ikke ismaskin har du røren i en stor bolle, og passer på å røre ofte under innfrysing. Dess mer du rører, dess finere konsistens får isen.



PS: Jeg deltar i Matbloggsentralens iskremutfordring med denne (bidrag nr. 41) og rabarbraisen min (nr. 64), og blir veldig glad for din stemme.