Djevelegg med røkt paprika

Djevelegg har sannsynligvis fått navnet sitt fordi de tradisjonelt har vært lagd med sterke ingredienser som sennep eller tabasco. Denne versjonen er ikke direkte djevelsk i så måte, men mer aromatisk siden jeg bruker røkt paprika som smakstilsetning. Bare tenk på den klassiske egg- og baconkombinasjonen, så skjønner du hvorfor røyksmaken funker så godt i disse eggene!

De egner seg godt som del av en buffet eller et smårettbord, eller rett og slett som snacks til en iskald øl.

Djevelegg med røkt paprika
4 egg
1,5 ss majones
1,5 ss crème fraiche
1 ts røkt paprika
Salt og pepper
Gressløk

Hardkok eggene og avkjøl dem i kaldt vann. Skrell de avkjølte eggene, og del dem forsiktig i to på langs. Ta ut plommene og ha dem i en bolle med majonesen og crème fraichen. Bruk en gaffel, og bland godt til du har en jevn røre. Smak til med røkt paprika, salt og pepper. Fyll røren i en sprøytepose (eller bruk en skje) og ha fyllet i de halve eggehvitene. Dryss med hakket gressløk og eventuelt litt ekstra røkt paprika.

Om du ikke skal servere eggene med én gang bør du dekke dem med plastfolie og sette dem kjølig.

Rødbetehummus

Etter det vellykkede forsøket på gulrothummus fant jeg ut at jeg ville gjøre et forsøk på å lage rødbetehummus. Siden valnøtter er veldig godt sammen med rødbeter ville jeg bruke valnøttolje i stedet for olivenolje, og for å unngå å overdøve den milde nøttesmaken sløyfet jeg den tradisjonelle tahinien. Sitron er imidlertid helt nødvendig for å balansere sødmen fra rødbetene. I det hele tatt ble det en veldig vellykket kombinasjon, synes jeg; kikerter og rødbeter harmonerte fint, godt hjulpet av nøttepreget i bakgrunnen.

Jeg synes rødbeter holder best på smak og konsistens ved ovnsbaking, men det er selvsagt ingenting i veien for å koke dem om du foretrekker det. 

Rødbetehummus

2-3 middels rødbeter

Olje til baking

1 boks kikerter

½ dl valnøttolje

Sitron

Salt og pepper

Begynn med å bake rødbetene. Legg uskrelte rødbeter i aluminiumsfolie, ha over litt olje og pakk dem tett inn i folien. Bak på 180° i 1,5-2 timer, avhengig av størrelsen på rødbetene. Sjekk med en liten kniv at de er helt møre. Når rødbetene har fått avkjøle seg litt skreller du dem og skjærer dm i grove biter.

Ha rødbetene i en foodprocessor med avrente kikerter og valnøttolje, og kjør til du har en helt jevn puré. Smak til med salt, pepper og sitron. 

Serveres som del av meze, som dip eller som tilbehør til kjøtt. Her har jeg laget en minimeze med rødbetehummus, couscoussalat, pitabrød og halloumi.

Løksuppe

Tradisjonell fransk løksuppe er et godt eksempel på hvordan de mest beskjedne ingredienser kan bli en deilig rett, bare ved å tilføre litt tid og kjærlighet. Masse løk, god kraft og god tid er det viktigste.



Hovedingrediensen

 

 

Til to som hovedrett eller til fire som forrett.

Løksuppe
800 g løk
2 ss smør
2 ss olje
2 fedd hvitløk
1½ dl hvitvin
1 l god kraft (jeg foretrekker okse, men kylling er også godt)
Frisk timian

Gruyère (evt. comté eller annen ost)
Brød

Skjær løken i tynne skiver. Varm smør og olje i en gryte. Ha i løken og stek den sakte på middels varme. Dette er det essensielle punktet når man lager løksuppe; lang steking gir den gode, karamelliserte smaken vi er ute etter. Stekes løken for lite blir den tam og kjedelig, stekes den på for høy temperatur blir den brent og bitter.

Etter 30-40 minutter vil løken være myk og klissete, og ha en fin gyldenbrun farge. Tilsett hakket hvitløk og la den surre med et par minutter, før du har i hvitvinen og koker opp. Ha så i kraft og en bunt frisk timian. La suppen småkoke i en times tid. Fisk ut timianbunten, ha evt. i litt ekstra hakket timian, og smak til med salt og pepper.

Skjær brødet (gjerne en god baguette eller lyst landbrød) i skiver og rist dem lett under stekeovnsgrillen. Ha på masse revet gruyère og sett brødskivene under grillen til osten smelter. Tradisjonelt har man brødet i suppen før man topper med osten og gratinerer, men jeg kan styre min begeistring for oppbløtt brød - samt at det er noe søl å prøve å spise brød og ost med skje - så jeg serverer ostekrutongene ved siden av.

Blåskjell med fregola sarda

Blåskjell er en litt undervurdert råvare, som vi gjerne kan spise mer av. Først og fremst smaker de veldig godt, men de er også enkle å tilberede, forholdsvis rimelige og dessuten bærekraftige. Blåskjell er dessuten en god kilde til blant annet jern, selen og vitamin B12. Nå om vinteren er de på sitt aller beste, og denne gangen har jeg valgt å servere dem med den litt uvanlige pastatypen fregola sarda. Som navnet antyder kommer den fra Sardinia, og er små pastakuler som er lett ristet, noe som gir en deilig smak. Fregola sarda kan være vanskelig å få tak i, men perlecouscous er et godt alternativ. Her trekker pastaen til seg masse deilig smak når den får koke sammen med blåskjellkraften og diverse andre godsaker.

Til 3-4 personer.

Blåskjell med fregola sarda.
1 kg blåskjell
1 liten løk
2 fedd hvitløk
1 rød chili
Olje
1 liten boks herm. tomater (gjerne Muttis finknuste, de har særlig fin konsistens som passer godt til denne retten)
2 dl hvitvin
5-6 dl mild kylling- eller fiskekraft
200 g fregola sarda
Persille

Skyll blåskjellene godt og fjern eventuelt "skjegg". Kast skjell som ikke lukker seg når du banker lett på dem, da kan de være bedervet. Del løken i fire og skjær den i tynne skiver, finhakk hvitløk og chili. Varm olje i en stor kjele og surr løken til den blir myk, men ikke brun. Ha i hvitløk og chili og la det surre et par minutter til.

Tilsett hvitvin og tomater, kok opp og ha i blåskjellene. Kok under lokk i omtrent 3 minutter, til alle skjellene har åpnet seg. Om noen skjell ikke har åpnet seg må du kaste dem. Ta ut skjellene med en hullsleiv, sånn at mest mulig av den gode blåskjellkraften blir igjen i kjelen.

Ha i kylling- eller fiskekraft, kok opp og ha i pastaen og litt salt (blåskjell er ofte salte, så vær litt forsiktig med saltmengden, smak gjerne på sausen før du har i saltet). Kok til pastaen er al dente, ca. 15 minutter (tilpass koketiden om du bruker perlecouscous), tilsett mer væske om nødvendig. Når du er fornøyd med konsistensen på pastaen har du blåskjellene i igjen og varmer dem raskt opp - vær forsiktig, ellers blir de overkokte og seige! Ha i en god neve hakket persille før servering.

Inspirasjon: Delicious Magazine

Juksebulgogi

I et forsøk på å finne noe mer spennende enn kjøttkaker eller pastasaus å bruke lokalprodusert biffdeig fra Aberdeen Angus-fe på, kom jeg over en oppskrift på en slags forenklet versjon av koreansk bulgogi. Mens originalen innebærer å marinere storfekjøtt i blant annet soyasaus, sukker og sesamolje, for så å grille det, består denne retten av kjøttdeig som rett og slett stekes og tilsettes en enkel saus av de samme ingrediensene som brukes i den klassiske marinaden.

Med andre ord en super hverdagsrett, og med bittelitt krydrede og eksotiske smaker er det akkurat sånn mat jeg har lyst på etter en periode med mye traust og tradisjonell julemat.

Til 3-4 personer.

Juksebulgogi (Korean Beef Bowl)
500 g karbonadedeig
3 fedd hvitløk
Olje til steking
5 ss brunt sukker
4 ss soyasaus
2 ss sesamolje
1/2 ts malt ingefær
En liten klype chiliflak
3 vårløk, skåret i ringer
1/2 dl vann

Stek karbonadedeigen i oljen med finhakket hvitløk, til du har en grynete masse med pen brunfarge. Rør sammen de resterende ingrediensene og hell over. Kok opp og la det putre i et par minutter. Om du synes det ser litt tørt ut kan du tilsette litt ekstra vann.

Serveres med ris og evt. litt friske grønnsaker. Jeg laget en enkel salat av finstrimlet gulrot med noen dråper riseddik og en neve ristede sesamfrø.

Inspirasjon: damndelicious.net

Spagetti med blåmuggost og to sorter løk

Denne enkle pastaretten kombinerer myk, søt løk og skarp ost på beste vis. Trikset er å steke løken lenge på svak varme, sånn at sødmen i løken kommer frem og utgjør en fin kontrast til den salte og smaksrike osten.

Til to personer.

Spagetti med blåmuggost og to sorter løk
Spagetti eller annen pasta etter ønske
1 purre
1 stor rødløk
75-100 g blåmuggost
Smør
Evt. matfløte

Skjær rødløken i fire, og deretter i så tynne skiver som mulig. Smelt litt smør i en stekepanne, og ha i løken. Stek på svak/middels varme i et kvarter, ha deretter i purre i tynne skiver og stek videre i 10-15 minutter.

Kok i mellomtiden pastaen, og ta av litt av kokevannet i en kopp.

Når all løken er helt myk har du i smuldret blåmuggost og 1-2 desiliter av kokevannet fra pastaen. Rør til osten er smeltet og du har en jevn saus. Her liker jeg å spe sausen med en fløteskvett for en ekstra rund smak, men om du ikke har fløte, eller vil spare noen kalorier, kan du gjerne bruke litt ekstra kokevann i stedet - det funker like godt.

Serveres gjerne med et lite parmesandryss og en frisk salat. Denne gangen laget jeg en enkel tomatsalat med stangselleri og vinaigrette av hvit balsamico og god olivenolje.

Gulrothummus med harissa

Hummus er en super rett; enkel å lage, smaker deilig og funker både som snacks og tilbehør. Jeg er imidlertid litt kjedelig og lager den stort sett på tradisjonelt vis, men her om dagen hadde jeg masse gulrøtter og et åpnet glass harissa som måtte brukes opp, så tiden var inne for et lite eksperiment.

Harissa er en nordafrikansk, aromatisk chilipasta som i tillegg til chili inneholder hvitløk og ulike krydder, og enkelte varianter inneholder til og med roseblader. De ulike smakstilsetningene gjør at harissa bidrar med mer enn chilihete, og er en fin måte å peppe opp diverse retter. Harissa fås kjøpt på internasjonale matbutikker.

Jeg bruker ofte hummus som dipp til gulrot, men det har ikke før nylig falt meg inn at man kan blande gulrot i selve hummusen. Sammen med aromatisk harissa ble det en veldig interessant variasjon på den tradisjonelle hummusen.

Til fire personer som del av et meze-utvalg.

Gulrothummus med harissa
1 boks kikerter
300 gulrot, skrelt og skåret i biter
3 ss tahini
4 ss olivenolje
1-2 ss harissa
Sitron
Evt. litt honning
Salt

Kok gulrøttene helt møre. Sett litt av kokevannet til side i en kopp og hell av resten. Ha kikerter, gulrøtter, tahini, olje og harissa i en foodprocessor e.l. og kjør helt glatt. Smak til med salt og sitron, og evt. litt honning om du vil runde av smaken litt. Synes du hummusen blir for tykk sper du med litt av kokevannet.

 

 

Inspirasjon: Aida Mollencamp