Juksebulgogi

I et forsøk på å finne noe mer spennende enn kjøttkaker eller pastasaus å bruke lokalprodusert biffdeig fra Aberdeen Angus-fe på, kom jeg over en oppskrift på en slags forenklet versjon av koreansk bulgogi. Mens originalen innebærer å marinere storfekjøtt i blant annet soyasaus, sukker og sesamolje, for så å grille det, består denne retten av kjøttdeig som rett og slett stekes og tilsettes en enkel saus av de samme ingrediensene som brukes i den klassiske marinaden.

Med andre ord en super hverdagsrett, og med bittelitt krydrede og eksotiske smaker er det akkurat sånn mat jeg har lyst på etter en periode med mye traust og tradisjonell julemat.

Til 3-4 personer.

Juksebulgogi (Korean Beef Bowl)
500 g karbonadedeig
3 fedd hvitløk
Olje til steking
5 ss brunt sukker
4 ss soyasaus
2 ss sesamolje
1/2 ts malt ingefær
En liten klype chiliflak
3 vårløk, skåret i ringer
1/2 dl vann

Stek karbonadedeigen i oljen med finhakket hvitløk, til du har en grynete masse med pen brunfarge. Rør sammen de resterende ingrediensene og hell over. Kok opp og la det putre i et par minutter. Om du synes det ser litt tørt ut kan du tilsette litt ekstra vann.

Serveres med ris og evt. litt friske grønnsaker. Jeg laget en enkel salat av finstrimlet gulrot med noen dråper riseddik og en neve ristede sesamfrø.

Inspirasjon: damndelicious.net

Spagetti med blåmuggost og to sorter løk

Denne enkle pastaretten kombinerer myk, søt løk og skarp ost på beste vis. Trikset er å steke løken lenge på svak varme, sånn at sødmen i løken kommer frem og utgjør en fin kontrast til den salte og smaksrike osten.

Til to personer.

Spagetti med blåmuggost og to sorter løk
Spagetti eller annen pasta etter ønske
1 purre
1 stor rødløk
75-100 g blåmuggost
Smør
Evt. matfløte

Skjær rødløken i fire, og deretter i så tynne skiver som mulig. Smelt litt smør i en stekepanne, og ha i løken. Stek på svak/middels varme i et kvarter, ha deretter i purre i tynne skiver og stek videre i 10-15 minutter.

Kok i mellomtiden pastaen, og ta av litt av kokevannet i en kopp.

Når all løken er helt myk har du i smuldret blåmuggost og 1-2 desiliter av kokevannet fra pastaen. Rør til osten er smeltet og du har en jevn saus. Her liker jeg å spe sausen med en fløteskvett for en ekstra rund smak, men om du ikke har fløte, eller vil spare noen kalorier, kan du gjerne bruke litt ekstra kokevann i stedet - det funker like godt.

Serveres gjerne med et lite parmesandryss og en frisk salat. Denne gangen laget jeg en enkel tomatsalat med stangselleri og vinaigrette av hvit balsamico og god olivenolje.

Gulrothummus med harissa

Hummus er en super rett; enkel å lage, smaker deilig og funker både som snacks og tilbehør. Jeg er imidlertid litt kjedelig og lager den stort sett på tradisjonelt vis, men her om dagen hadde jeg masse gulrøtter og et åpnet glass harissa som måtte brukes opp, så tiden var inne for et lite eksperiment.

Harissa er en nordafrikansk, aromatisk chilipasta som i tillegg til chili inneholder hvitløk og ulike krydder, og enkelte varianter inneholder til og med roseblader. De ulike smakstilsetningene gjør at harissa bidrar med mer enn chilihete, og er en fin måte å peppe opp diverse retter. Harissa fås kjøpt på internasjonale matbutikker.

Jeg bruker ofte hummus som dipp til gulrot, men det har ikke før nylig falt meg inn at man kan blande gulrot i selve hummusen. Sammen med aromatisk harissa ble det en veldig interessant variasjon på den tradisjonelle hummusen.

Til fire personer som del av et meze-utvalg.

Gulrothummus med harissa
1 boks kikerter
300 gulrot, skrelt og skåret i biter
3 ss tahini
4 ss olivenolje
1-2 ss harissa
Sitron
Evt. litt honning
Salt

Kok gulrøttene helt møre. Sett litt av kokevannet til side i en kopp og hell av resten. Ha kikerter, gulrøtter, tahini, olje og harissa i en foodprocessor e.l. og kjør helt glatt. Smak til med salt og sitron, og evt. litt honning om du vil runde av smaken litt. Synes du hummusen blir for tykk sper du med litt av kokevannet.

 

 

Inspirasjon: Aida Mollencamp

Gresskarcurry med kikerter

Nå i disse Halloweentider må jeg tilstå å være litt av en grinebiter: Ikke bare synes jeg Halloween er noe tull, jeg synes heller ikke gresskar er spesielt godt. Når det gjelder det første ser jeg for meg at jeg må svelge noen kameler når våre to små håpefulle blir litt større og insisterer på å feire Halloween med kompisene sine, og når det gjelder det andre er jeg på god vei til å bli omvendt. I den økologiske grønnsakskassen vi fikk forrige uke befant det seg nemlig et flott hokkaidogresskar, så da måtte jeg prøve å finne på noe å lage med det.

Hovedgrunnen til at jeg er under middels begeistret for gresskar er at jeg synes det rett og slett blir litt for søtt, nesten litt emment. Dermed bestemte jeg meg for å lage noe med masse krydder og syre for å prøve å skape litt balanse. Curry pekte seg ut som et innlysende valg, uten at jeg fant noen oppskrifter som virkelig tiltalte meg, så jeg plukket litt rundt omkring, men fulgte stort sett eget hode, og kom frem til denne retten. Utrolig nok synes jeg det ble kjempegodt! Kikertene ga litt tyggemotstand, og krydderet og limen ga sting og syre nok til å balansere sødmen fra gresskaret.

 

Så nå må jeg, om enn noe motvillig, innrømme at gresskar kan være veldig godt; det neste blir vel at jeg synes plastskjeletter og Draculatenner er dødsfestlig.

Til 3-4 personer.

Gresskarcurry med kikerter
450 g gresskar uten skall og frø, jeg brukte hokkaido
Olje
1½ ts brune sennepsfrø
1 ts spisskummen
1 stor løk
3 fedd hvitløk
1 ss fersk revet ingefær
½ rød chili, eller mer
1 ts gurkemeie
200 g hermetiske tomater (en halv boks)
1 boks kokosmelk
1 boks kikerter
Salt
Lime (eller sitron)

Rens gresskaret og skjær det i litt store terninger. Hakk løken og riv eller hakk hvitløk og ingefær. Hakk chilien. Varm litt olje i en gryte og ha i spisskummen og sennepsfrø. Når krydderet begynner å frese og "poppe" har du i løken og freser til den mykner.

Ha i hvitløk, ingefær, chili og gurkemeie sammen med gresskaret, og la surre et minutt til. Tilsett tomater, kokosmelk og salt, kok opp og la småkoke en halvtimes tid, eller til gresskaret er mørt.

Ha i kikertene og la dem bli varme. Smak til med rikelig med presset lime eller sitron.

Serveres med ris.

Kveite med blomkålpuré og ovnsbakte rødbeter med salsa verde.

Som jeg såvidt nevnte i et tidligere innlegg, er rødbeter og salsa verde en fantastisk kombinasjon. Ikke bare kler de søte rødbetene de syrlige og salte smakene fra salsa verden, men fargene er også utrolig lekre sammen. Som regel serverer jeg denne komboen til fisk, og her bruker jeg kveite, som er en såpass kraftig fisk at den tåler de sterke smakene i rødbeter og salsa verde. I tillegg får mild, myk blomkålpuré binde det hele sammen.

Til to personer.

Ovnsbakte rødbeter
2 store eller 4 små rødbeter
Olje

Start med rødbetene. Vask dem godt og vend dem i litt olje. Legg dem i en ildfast form, og stek i ovnen på 180° i en times tid, avhengig av størrelse. Om rødbetene er store trenger de gjerne lengre tid, sjekk med en spiss kniv for å kjenne om de er møre. La dem avkjøles litt, skrell dem og skjær dem i pene biter.

Blomkålpuré
Jeg har lagt ut oppskrift på blomkålpuré før, men gjentar den her for enkelhets skyld.

Et lite blomkålhode
3 ss crème fraiche (eller rømme, fløte eller smør - ta det du har)

Del blomkålen i buketter og kok dem i lettsaltet vann til de er helt møre. La vannet renne godt av og kjør blomkålen til en helt glatt puré i foodprocessor (eller med stavmikser) sammen med crème fraichen. Ha tilbake i kjelen, smak til med salt og pepper og hold varmt.

Stekt kveite
3-400 gram kveitefilet
Smør og olje til steking

Skjær fisken i pene biter, tørk godt og ha på salt og pepper. Brun fisken raskt i en blanding av olje og smør, og legg dem over i en ovnsform. Stekes ferdig i ovnen på 170° i 7-8 minutter

Salsa verde finner du oppskrift på her.
 
Om nødvendig kan du varme rødbetene forsiktig på svak varme i en panne med litt olje. Legg kveite, blomkålpuré og rødbeter på tallerkener og drypp salsa verde over rødbetene. Jeg pleier å servere ekstra salsa verde i en liten skål ved siden av.

Salsa verde

Salsa verde - rett og slett "grønn saus" - er en italiensk klassiker, og en av mine absolutte favorittsauser. Den er enkel å lage, har masse smak og passer til veldig mye. Jeg synes særlig den er god til lam, fisk og grønnsaker. Persille er hovedingrediensen, mens kapers og ansjos er det som virkelig gir et smakskick. Man bruker gjerne andre urter i tillegg til persille; personlig liker jeg å bruke mynte og/eller basilikum, litt avhengig av hva jeg skal servere sausen til.

Det er vanskelig å angi nøyaktige mengder når det gjelder urter; for moro skyld forsøkte jeg å veie persillen sist jeg lagde salsa verde, og da tilsvarte "et par håndfuller" omtrent 12 gram persille. Men for all del, dette er ingen eksakt vitenskap, så ta så mye som du tror du trenger og smak deg frem med de andre ingrediensene. Denne porsjonen gir nok til 2-3 personer som tilbehør.

Et par håndfuller persille
Omtrent en tredjedel så mye mynte som persille
2 ss kapers
4-5 ansjosfileter
½ ts dijonsennep
½ fedd hvitløk, finhakket eller revet
Sitron
Extra virgin olivenolje til passe konsistens

Skyll og tørk urtene, og ha alle ingrediensene i en blender eller liknende. Du kan også bruke morter, eller rett og slett finhakke alt for hånd. Tilsett olivenolje til du har en fin, ganske løs konsistens.

 

 

Rødbeter og salsa verde er en absolutt fantastisk kombinasjon - mer om det senere!



 

Breserte lammeskanker

Nå på høsten er det få ting jeg kan tenke meg som smaker bedre enn lammeskanker som har fått godgjøre seg lenge og vel i et bad av vin, kraft, tomater og urter. Lammeskank er i utgangspunktet et temmelig seigt stykke, men lang tilberedning på svak varme gir smeltende mykt og saftig kjøtt. Denne gryten har vært på favorittrepertoaret mitt i mange år, med endel justeringer innimellom.

Det fine er at det er en veldig tilgivende rett, som kan tilpasses etter smak og råvarer. Ingen lammeskanker å oppdrive? Bruk biter av lammelår eller -bog. Ingen rødvin i huset? Bruk hvit. Ingen rosmarin? Bruk timian. Ingen småløk? Skjær opp en vanlig løk. Og så videre - jeg tror knapt jeg har laget denne retten nøyaktig lik to ganger. Så lenge du bruker gode ingredienser og lar dem tilberedes sakte og lenge kan det ikke bli noe annet enn godt.

Dette er dessuten super gjestemat; ha alt i gryta og sett den i ovnen, så kan du mer eller mindre glemme den i flere timer, og bare lage litt enkelt tilbehør når gjestene er på vei. Den kan også lages dagen i forveien og bare varmes opp før servering, da smaker den faktisk nesten enda bedre.

Til to personer.

Breserte lammeskanker
2 lammeskanker
Olje til bruning
200 g perleløk, små sjalottløk eller annen småløk
4-5 fedd hvitløk
2 dl rødvin
3-4 dl lammekraft (eller kyllingkraft)
1 dl hermetiske tomater
Frisk rosmarin eller timian
Evt. svarte oliven

Ha godt med salt og pepper på lammeskankene, og brun dem godt på alle sider i en ildfast gryte. (Har du ikke det kan du selvsagt bruke en stekepanne til bruning og en ildfast form med lokk eller alufolie til steking.) Ta skankene opp av gryta og ha i renset løk, som får surre et par minutter, før du tilsetter hvitløk og surrer et minutt til. Hvitløksfeddene kan godt være hele, for den lange tilberedningen gjør dem milde og møre.

Ha i vin, la den redusere litt og ha så i kraft og tomater. Jeg bruker ganske lite tomater, fordi jeg ikke vil at tomatsmaken skal være dominerende, den skal bare bidra med litt friskhet i bakgrunnen. Kok opp, tilsett hakkede urter og legg tilbake lammeskankene. Ha på lokk og sett inn i ovnen på 160° i 2,5 - 3 timer. Ha evt. oliven i mot slutten av koketiden.

Kjøttet er ferdig når det er så mørt at det løsner fra beinet. Jeg tar av lokket siste halvtimen, sånn at sausen reduseres litt og skankene får litt farge. Om du synes sausen blir nok konsentrert på denne måten, kan du ta ut kjøttet når det er ferdig og koke sausen litt inn på komfyren. Jeg gjør det noen ganger, andre ganger gidder jeg ikke - sausen blir uansett veldig smaksrik om du bruker god vin, gode tomater og ordentlig kraft.

Jeg liker å servere lammeskankene med hjemmelaget potetstappe og smørdampete aspargesbønner eller andre grønne grønnsaker.