Melon med fetaost og honning

Vi har ganske nylig begynt å abonnere på økologiske grønnsaker, noe som innebærer at vi hver mandag får en kasse med frukt og grønt levert på døra. Ikke bare liker jeg å få råvarer uten sprøytemidler og andre uhumskheter, det er også en morsom utfordring å måtte finne på noe med ingrediensene som dukker opp i kassen fra gang til gang. Dette medfører imidlertid også at vi av og til får ting jeg ikke nødvendigvis er overbegeistret for, og her om dagen fikk vi for eksempel en piel de sapo, eller froskeskinnsmelon, som det heter på norsk. Det synes jeg i grunnen er en litt kjedelig melonvariant, så den måtte helt klart piffes opp litt. Etter litt grubling kom jeg til å tenke på en rett jeg hadde dilla på for noen år siden, men som har gått litt i glemmeboken. Søt melon og honning kombineres med salt, skarp fetaost. Det kan knapt kalles en oppskrift, det er mer snakk om å plassere noen få, enkle ingredienser som utfyller hverandre på utmerket vis på samme tallerken.

Jeg spiser gjerne denne retten som en lett lunsj eller kveldskos, og den fungerer også fint som del av et meze-bord (i så fall er jeg litt tilbakeholden med honningen).

 

Melon, f.eks. piel de sapo, galia eller honningmelon
Fetaost
Flytende honning
Sitron

Skrell og skjær opp melon og legg den på en tallerken. Topp med oppsmuldret fetaost, og ringle litt honning over. Om melonen er veldig søt er det også godt med en liten sitronskvis, men ha den i såfall på i siste øyeblikk, ellers tynner den honningen ut. Ta frem en gaffel og spis! Enklere blir det ikke.

Fest i hverdagen - piggvar med beurre blanc

Hva gjør man når man en helt vanlig mandag bare skal på posten, men svipper en tur innom fiskebutikken og finner sylfersk piggvar? Man ringer selvsagt hjem til husbonden og ber ham sette husets beste hvitvin til kjøling, kjøper med seg en styggvakker fisk og drar hjem og lager mandagsfest. Når en så fantastisk råvare dukker uventet opp - jeg har faktisk aldri sett piggvar her i byen før - må man bare gripe muligheten og gjøre litt stas på den.

Men et lekkert måltid behøver ikke være så komplisert; jeg hadde ikke tid til å handle ekstra ingredienser, så jeg måtte bruke det jeg hadde i huset, og uansett er piggvar en så delikat fisk at den kommer best til sin rett med enkelt tilbehør. Beurre blanc høres kanskje fænsi ut, men det er rett og slett en klassisk smørsaus som kan smaksettes på mange vis. Vanligvis ville jeg brukt for eksempel gressløk eller estragon til fisk, men den eneste urten jeg hadde for hånden var persille, og den fant jeg ut gjorde bedre nytte for seg i potetene. Derimot hadde jeg kapers, hvis skarpe smak utgjør en fin kontrast til den rike smørsausen.

Til to personer.

Piggvar
3-400 g piggvarfilet
Smør/olje til steking

Tørk fisken godt og dryss med salt og pepper. Varm smør og olje til det såvidt begynner å få farge, og legg fisken i. Piggvar er en veldig delikat fisk, og må stekes forsiktig; 1-2 minutter pr. side er nok, selvsagt avhengig av tykkelsen på fileten. Prøv å unngå å snu fisken mer enn én gang.

Beurre blanc
½ dl hvitvin
1 ss hvitvinseddik
1 liten sjalottløk
100 g kaldt smør
1 ss kapers

Ha vin, eddik og finhakket sjalottløk i en liten kjele og kok opp. Kok inn til du har ca. 1 ss væske igjen. Om du ønsker det kan du nå sile bort løken for å få en helt glatt saus. Skjær smøret i terninger og pisk det gradvis inn i sausen på svakest mulig varme. Det er viktig at sausen ikke blir for varm, for da vil smøret bare smelte i stedet for å bli til en deilig, tykk saus. Ha i kapers og smak til med salt og pepper.

Bresert fennikel
2 små eller 1 stor fennikel
½ fedd hvitløk, hakket
4 ss smør
1 dl hvitvin

Rens og skjær fennikelen i båter. Smelt smøret og ha i hvitløken og la den surre et øyeblikk. Ha i de andre ingrediensene og kok opp. La det hele småputre til fennikelen er mør.

Knuste poteter

4-500 g poteter

50 g smør

Persille

Skrell og kok potetene. Når de er møre tømmer du av vannet og lar dem dampe tørre. Knus dem grovt med en potetstapper - de skal ikke moses, det skal være tydelige biter av potet. Rør inn smør og persille, og smak til med salt og pepper.

Nøttegranola med vanilje

Denne deilige granolaen er full av sprø nøtter, har en mild sødme fra honning og uimotståelig vaniljeroma. Siden den kun består av nøtter og ikke inneholder korn av noe slag er den også et fint alternativ til müsli og liknende for deg som ikke tåler gluten.

 

Granolaen er god til yoghurt eller andre melkeprodukter, i fruktsalat, eller man kan rett og slett spise den i håndfuller direkte fra krukken. Kremt. Har jeg hørt.

Her har jeg brukt pekan- og pistasjenøtter, men disse kan eventuelt byttes ut med andre nøtter du liker.

Ingredienser:
2½ dl pekannøtter
2½ dl pistasjenøtter
1½ dl kokosflak
2-3 ss chiafrø (kan sløyfes)
¾ dl honning
3 ss smør
1 ss vaniljeekstrakt

Smelt smøret sammen med honningen og ha i vaniljen. Ha nøttene i en foodprocessor og kjør et lite øyeblikk, til de er grovhakket. Tilsett kokos, evt. chiafrø, og smørblandingen, og pulsér et øyeblikk til - vær forsiktig så nøttene ikke blir for finmalte.

Spre blandingen utover en stekeplate, og rist i ovnen på 125° i 45-60 minutter. Rør et par ganger under steking, og pass på at det ikke brenner seg. Jeg pleier å smake underveis, sånn at jeg kan ta ut granolaen når jeg synes den er passe sprø og ristet.

 

 

 Inspirasjon:  http://fiveandspice.com/

Eltefrie frørundstykker

Å lage mat er som man skjønner noe av det kjekkeste jeg vet (hvorfor eller ha en matblogg?), men å bake synes jeg kan være litt kjedelig. Særlig gjærbakst, som stort sett involverer ingredienser i ulike beigenyanser og masse elting og venting. Her kommer konseptet eltefri bakst til unnsetning; det er fortsatt beige og det tar jamen enda lengre tid enn tradisjonell bakst, men samtidig er arbeidsinnsatsen minimal: Bland ingrediensene, glem hele greia til neste dag, form brødene - helt ok om det ser litt rustikt ut, fint om man som meg har liten tålmodighet og mange tommeltotter - stek og nyt.

Disse rundstykkene er en litt omarbeidet versjon av en oppskrift fra Martin Johansson. Deigen kan gjerne settes om kvelden og bakes ut neste morgen, eller selvsagt settes om morgenen og bakes ut om ettermiddagen.

Ingredienser:
3 g fersk gjær
3 dl kaldt vann
240 g hvetemel
150 g grov sammalt hvete
1½ ts salt
1 ss honning
Sesam- eller solsikkefrø til utbaking

Rør gjæren ut i det kalde vannet, og bland inn de andre ingrediensene til du har en løs deig. Dekk bollen med plastfolie og la den stå i romtemperatur i 8-10 timer.

Varm ovnen til 275° og sett inn en bakeplate.

Ha deigen på et melstrødd bord og dra den ut til et rektangel, brett så sammen på langs. Pensle med litt vann, og strø over de frøene du måtte ønske. La heve i ca. en halvtime.

Bruk en deigskrape eller stor kniv og del deigen i 8-10 biter. Legg dem på et bakepapir og dra papiret forsiktig over på den forvarmede platen. Senk temperaturen til 230° og sett inn rundstykkene. Stekes i 15-20 minutter, avkjøles på rist.

Frørundstykkene er både nydelige med godt pålegg, eller som tilbehør til supper og gryter, for eksempel til denne pastinakksuppen.

Pastinakksuppe med karrikrydder - Jane Grigson's curried parsnip soup

Jeg måtte bruke både norsk og engelsk tittel på dette innlegget, fordi "Jane Grigson's curried parsnip soup" er et innarbeidet begrep og nærmest en institusjon i britisk matlaging. Jane Grigson var en berømt matskribent, og denne suppen er en av hennes desidert mest kjente oppskrifter. Ikke uten grunn; den søtlige pastinakken passer perfekt til de aromatiske karrikrydderiene.

Det vi kjenner som karri her i landet er jo nettopp en blanding av blant annet spisskummen, koriander, bukkehornkløver, gurkemeie og chili, og det er selvsagt ingenting i veien for å bruke en ferdig karriblanding for enkelhets skyld. Ved å bruke de inviduelle krydderiene kan man imidlertid leke mer med smakene og tilpasse etter egen smak; jeg bruker for eksempel mer bukkehornkløver enn originalen, fordi jeg synes det har sånn en utrolig god smak og aroma.

Her er jeg ganske tro mot det som visstnok skal være originaloppskriften, men jeg bruker litt mer pastinakk for å få en ordentlig tykk og god suppe. Dessuten har jeg i stedet for persille eller gressløk brukt lett ristede gresskarfrø for å få litt å tygge på - det ble riktig vellykket, synes jeg.

Til 3-4 personer.

Jane Grigson's curried parsnip soup
1 ss korianderfrø
1 ts spisskummenfrø
1 tørket rød chili eller 1/2 ts chiliflak
1 ts gurkemeie
1/4 ts bukkehornkløverfrø (jeg brukte mer, for jeg synes det er så godt)
1 løk, hakket
1 stort fedd hvitløk
1 stor pastinakk (jeg brukte tre middels store)
2 ss smør
1 ss mel
1 liter oksekraft (evt. kylling- eller grønnsakskraft)
1,5 dl fløte
Ristede gresskarkjerner til servering (evt. hakket persille eller gressløk)

Bland og knus de første 5 ingrediensene i morter eller kvern (det blir mer enn du behøver, men resten kan spares til senere i en tett boks).

Surr løk, hvitløk og pastinakk forsiktig i smør i ti minutter under lokk. Rør inn 1 ss av krydderblandingen, fulgt av melet, la surre to min. Ha i kraften og la putre til grønnsakene er helt møre.

Kjør i blender eller med stavmikser, ha i fløte (evt. også litt vann/mer kraft om du synes suppen er for tykk) og smak til med salt og pepper. Varm forsiktig opp og servér drysset med persille eller gressløk, eller med ristede gresskarkjerner om du foretrekker det.

Rist i så fall en håndfull gresskarkjerner i en liten stekepanne til de såvidt begynner å lage knitrelyder. Ha i noen dråper olje og en klype Maldonsalt og bland godt. Dryss kjernene i suppetallerkenene ved servering, og pynt gjerne med en liten fløtehvirvel.

Jeg serverte suppen med eltefrie rundstykker med sesamfrø - oppskrift kommer snart!

Pannacotta og bringebærcoulis med basilikum

Panna cotta - italiensk for kokt fløte - er ikke blitt en av dessertverdenens klassikere uten grunn. Noen få ingredienser og minimal innsats gir en deilig, fyldig dessert som kan varieres i det uendelige med smakstilsetninger og tilbehør.

Siden det er sesong for bringebær har jeg her laget en bringebærcoulis som har fått litt ekstra snert med en anelse basilikum. Jepp, basilikum. Høres merkelig ut, men funker utrolig bra, og gjør at det som kunne vært en veldig mild og snill dessert med vanilje, fløte og sukker blir noe mer interessant. Men vær for all del forsiktig med basilikumen om du prøver - pesto er ikke en av smakene som funker til panna cotta!

Jeg foretrekker at panna cottaen er så myk som mulig, og bruker bare nok gelatin til at den såvidt stivner, så om du liker en litt fastere konsistens, eller vil hvelve panna cottaen ut av formene, bør du nok tilsette et ekstra blad gelatin.

Til 4-6 personer, avhengig av hvor store former du bruker.

Panna cotta
5 dl kremfløte
50 g sukker
1 vaniljestang
2 blad gelatin

Legg gelatinen i kaldt vann. Splitt vaniljestangen på langs, skrap ut frøene og ha det hele i en kjele med fløte og sukker. Varm sakte opp til kokepunktet på middels varme. Trekk kjelen av varmen, klem vannet godt ut av gelatinen og ha den i fløteblandingen. Rør til gelatinen er helt oppløst, og sil blandingen over i et litermål eller en mugge. Hell fløteblandingen i porsjonsformer, og la panna cottaen stivne i kjøleskap i 3-4 timer.

 

Bringebærcoulis med basilikum
350 g bringebær
10-12 basilikumblader
Melis

Kjør bringebærene i blender med basilikumen til du har en puré. Tilsett melis etter smak. Ha pureén i en finmasket sil, og bruk baksiden av en øse til å presse sausen gjennom, slik at bringebærsteinene og basilikumen blir igjen i silen.

Servér panna cottaen med bringebærcoulisen og eventuelt noen friske bringebær.

Ovnsbakt torsk med chorizoskorpe

Jeg blir bare mer og mer glad i å ovnsbake fisk, enten etter rask bruning i stekepanne eller ved å la hele tilberedningsprosessen foregå i ovnen. Fisken blir saftigere enn ved ren pannesteking, og det er mindre fare for at delikate fiskeslag, som for eksempel torsk, går i stykker. Om man ikke bruner fisken først får man imidlertid ikke ordentlig stekeskorpe, men det kan kompenseres ved å lage en topping av noe slag. Til laks bruker jeg gjerne en blanding av sennep, sitron og honning, og man kan uansett fiskeslag bruke urter og/eller nøtter.

Her har jeg, etter inspirasjon fra Good Food Magazine, brukt chorizo i toppingen. Den røkte paprikaen i chorizoen gir en deilig smak, og den sprø toppingen utgjør en fin kontrast til den myke fisken.

Til fire personer.
800 g torskefilet i porsjonsstykker
150 g myk chorizo
50 g tørre brødsmuler e.l. (jeg brukte panko, d.v.s. store, luftige smuler av japansk type)
Finrevet skall fra en ½ sitron
Olivenolje 

Skjær chorizoen i terninger, og stek på middels varme til den blir litt sprø. La den avkjøles, og kjør i foodprocessor med oljen som ble avgitt under steking. Ha i brødsmulene, sitronskallet, salt, pepper og et par ss olivenolje og kjør et par sekunder til.

Legg fisken på et godt smurt ildfast fat, og dekk hvert stykke med chorizosmulene. Pass på at du presser dem godt sammen, slik at de ikke faller av. Sett fatet i kjøleskap i 20-30 minutter, slik at skorpen får fastne.

Stek på 200° i 10-15 minutter, avhengig av tykkelsen på fiskestykkene.

 

 

Siden chorizo gir klare assosiasjoner til Spania, valgte jeg å bruke typisk spanske ingredienser, nemlig mandler og sherryeddik, i salaten jeg serverte til:
Babyspinat eller annen salat
Mandelflak 
1 ss sherryeddik
3 ss extra virgin olivenolje
Salt og pepper

Vask og tørk spinaten/salaten godt. Pisk sammen eddik, olje, salt og pepper og vend salaten i dressingen like før servering. Dryss over mandelflak (kan gjerne ristes i tørr panne for ekstra smak og sprøhet først).

I tillegg serverte jeg halve, ovnsstekte nypoteter og aioli til.