torsdag 28. juni 2012

Mascarponeis med rabarbra

Jeg er visst inne i en dessertperiode for øyeblikket, og her om dagen slo det meg at å kombinere selve isen fra kaffe- og mascarponeisoppskriften med rabarbrapuréen fra oppskriften på rabarbrakrem (AKA rabarbratosk) måtte være en glimrende idé. Og det var det, om jeg får lov til å si det selv - syrlig rarbarbrapuré utgjorde en deilig kontrast til den rike og kremete mascarponeisen.


Til fire personer (minst):
3 dl melk
1,5 dl sukker
½ ts salt
3 eggeplommer
250 g mascarpone

500 g rabarbra, skåret i biter
150 g sukker
1 vaniljestang

Kok opp melk, sukker og salt, og rør godt underveis, slik at sukkeret løser seg opp. Trekk kjelen av platen. Ha eggeplommene i en bolle, pisk dem sammen og tilsett den varme melkeblandingen mens du pisker. Ha det hele tilbake i kjelen, og varm opp til kokepunktet mens du rører hele tiden. Pass på å ikke bruke for sterk varme. Når blandingen har tyknet rører du inn mascarponeosten, før du siler røren og setter den kjølig til den er helt kald.

Splitt vaniljestangen og skrap ut frøene. Ha rabarbra, sukker og vaniljestang- og frø i en ildfast form og bland godt. Dekk med aluminiumsfolie slik at det blir tett, og bak i stekeovnen i 45-60 minutter på 190°C, til rabarbraen er helt myk. Hell innholdet fra formen og over i en sil. Saften has i en liten kjele og kokes inn til den tykner. (Bruk gjerne rødrabarbra for ekstra vakker rosafarge.) Selve rabarbraen kjøres til puré i foodprocessor e.l. og settes i kjøleskap til den er helt kald.

Ha den avkjølte isrøren i ismaskin og kjør til en tykk masse (eller sett den i fryseren og rør ofte under innfrysing). Rør rabarbrapuréen forsiktig inn i isen, sånn at du får tydelige rabarbrastriper. Serveres i porsjonsskåler med litt av den fine, rosa sirupen ringlet over.


PS: Jeg deltar i Matbloggsentralens iskremutfordring med denne (bidrag nr. 64) og kaffe- og mascarponeisen min (nr. 41), og blir veldig glad for din stemme.

onsdag 27. juni 2012

Rabarbratosk

Neida, det ovennevnte er ikke det jeg sier når jeg snakker med plantene mine. Derimot er det en relativt fri oversettelse av det engelske navnet rhubarb fool. "Fool" brukes som en betegnelse på desserter bestående hovedsaklig av fruktpuré og pisket krem. Opprinnelsen til uttrykket er imidlertid uklar, og det norske ordet rabarbrakrem synes jeg er fryktlig kjedelig, så jeg tar meg den frihet å være litt kreativ i oversettelsen.

Uansett, man skulle faktisk tro jeg har kjeftet på rabarbraen min i stedet for å snakke kjærlig til den, for jeg måtte vente helt til St.Hans før jeg kunne begynne å høste av den. Sannheten er nok at rabarbrabedet vårt ligger utaktisk til akkurat der vi måker snø fra innkjørselen om vinteren, så det tar lang tid før det blir bart.

Men nå er i hvert fall årets første rabarbrastilker i hus, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre å bruke dem til - kombinasjonen av myk krem og syrligsøt rabarbra med innslag av vanilje er rett og slett deilig.

Til fire personer:
400 g rabarbra, skåret i biter
120 g sukker
1 vaniljestang
1 pk kremfløte

Ha rabarbra, sukker og vanilje i en ildfast form og bland godt. Dekk med aluminiumsfolie slik at det blir tett, og bak i stekeovnen i 45-60 minutter på 190°C, til rabarbraen er helt myk. Hell innholdet fra formen og over i en sil. Saften has i en liten kjele og kokes inn til den tykner. Om du bruker rødrabarbra får denne sirupen en ekstra sterk og vakker rosafarge. Selve rabarbraen kjøres til puré i foodprocessor e.l.

La sirupen og rabarbrapuréen avkjøles helt. Pisk fløten til krem, evt. med 1-2 ss sukker om du ønsker. Bland puréen og halvparten av sirupen forsiktig inn i kremen, sånn at det ikke blir en homogen masse, men krem med tydelig striper av rabarbra. Ha over i porsjonsglass, og drypp den vakre sirupen over til pynt.

Dessert i kveldssol smaker ekstra godt

PS: Om du ikke har fersk rabarbra blir denne desserten akkurat like god med rabarbra fra fryseren.


Inspirasjon: Nigella Lawson

tirsdag 26. juni 2012

Ovnsbakt laks og potetsalat med aspargesbønner og pestodressing

Her i huset er vi veldig glade i laks, og favoritten er å ovnsbake den med en blanding av sennep, sitron og honning på toppen. Jeg synes de litt skarpe smakene av sennep og sitron gjør seg godt til den fete fisken, mens honningen runder det hele av. Selv om selve fisken ofte tilberedes på samme vis, liker jeg å variere tilbehøret, og jeg synes det meste passer til laks. Om sommeren blir det likevel ofte til at vi har potetsalat i en eller annen form, og denne gangen gikk jeg for en lun variant med en slags dekonstruert pestodressing.

Til to personer:
400 g Salma eller annen laksefilet
1 ss grov sennep
1 ss friskpresset sitronsaft
1 ss honning
Maldonsalt og pepper

Potetsalat:
500 g nypoteter
150 g aspargesbønner
50 g pinjekjerner
2 ss friskpresset sitronsaft
5 ss olivenolje
En stor håndfull basilikum (jeg brukte en blanding av rød og grønn basilikum, mest for fargens del, det er ikke noen nevneverdig smaksforskjell)
Litt parmesan, flaket

Bland sammen sennep, honning og sitron. Laksen skjæres i pene serveringstykker, saltes og pepres og pensles med sennepsblandingen. Legges i smurt form og stekes i ovnen på 225°C, 7-8 minutter. Da får den litt farge, men er fortsatt rosa i midten. Jeg vet mange er skeptiske til "rå" fisk, men det er virkelig himmelvid forskjell på laks som er helt gjennomstekt og laks som er en anelse rå i midten, akkurat som en god biff.
Skrubb potetene godt, del dem i båter og kok dem i lettsaltet vann til de såvidt er møre. Hell av vannet og la potetene dampe godt av. Kok aspargesbønnene 3-4 minutter, smak gjerne underveis for å unngå overkoking. La dem renne godt av.

Rist pinjekjernene forsiktig i tørr stekepanne (de brenner seg lett, så det er viktig å passe på - jeg har svidd utallige pinjekjerner fordi jeg har tenkt "jeg skal bare..." mens jeg holder på). Pisk sitron og olje sammen med en gaffel og ha i grovhakket basilikum. Smak til med salt og pepper, og ha i potetene og aspargesbønnene mens de fortsatt er varme. Bland inn forsiktig inn pinjekjerner og parmesan (parmesanflak kan lages med potetskreller, ostehøvel eller et Microplanejern egnet til formålet). Server den lune potetsalaten sammen med laksen.


mandag 25. juni 2012

Kaffe- og mascarponeis

I fjor sommer hørte jeg noen nevne kaffe- og muscovadois på et matprogram på tv, og jeg visste straks at det måtte jeg bare lage. Jeg elsker is, jeg elsker kaffe og jeg elsker mørkt, klissete muscovadosukker, så kombinasjonen hørtes utrolig tiltalende ut. Jeg kunne imidlertid ikke finne oppskriften noe sted på nettet, så da måtte jeg improvisere og eksperimentere litt. Etterhvert kom jeg frem til en is i hvert fall jeg synes er fantastisk; den kombinerer den fløyelsmyke rikheten til mascarpone med skarp kaffe og den dype, intense smaken av muscovadosukker.

Til 4-6 personer:
3 dl melk
1,5 dl mørkt muscovadosukker (eller annet brunt sukker)
3-4 ss pulverkaffe, gjerne espressotypen
½ ts salt
3 eggeplommer
250 g mascarpone

Kok opp melk, sukker og salt, og rør godt underveis, slik at sukkeret løser seg opp. Trekk kjelen av platen og tilsett kaffepulveret. Vanligvis synes jeg pulverkaffe er djevelens verk, men her har det den klare fordelen at du slipper å tilsette ekstra væske, dermed reduseres sjansen for nåler når du fryser isen. Begynn med litt kaffe, og tilsett mer til du synes det er passe med kaffesmak. Husk at smaken svekkes ved nedkjøling, så røren skal helst være litt i sterkeste laget.

Ha eggeplommene i en bolle, pisk dem sammen og tilsett den varme melkeblandingen mens du pisker. Ha det hele tilbake i kjelen, og varm opp til kokepunktet mens du rører hele tiden. Her er det viktig å ikke bruke for sterk varme, sånn at egget blir kokt og du ender opp med kaffesmakende eggerøre. Når blandingen har tyknet rører du inn mascarponeosten, før du siler røren og setter den kjølig til den er helt kald.

Hell røren i en ismaskin, og la den gå til du har tykk, deilig ismasse. Sett den evt. i fryseren for å stivne helt (men snik deg gjerne til en prøvesmak eller fem først). Har du ikke ismaskin har du røren i en stor bolle, og passer på å røre ofte under innfrysing. Dess mer du rører, dess finere konsistens får isen.




PS: Jeg deltar i Matbloggsentralens iskremutfordring med denne (bidrag nr. 41) og rabarbraisen min (nr. 64), og blir veldig glad for din stemme.

fredag 22. juni 2012

Kokosposjert torsk

I likhet med oppskriften på fylte pastaskjell jeg la ut for litt siden er denne oppskriften inspirert av Donna Hays fast, fresh, simple, og den er virkelig både rask, frisk og enkel - perfekt hverdagsmat!



Til to personer:
400 g torskefilet
1 boks kokosmelk
1,5 ss fiskesaus
Saften av 1 lime, og evt. noen ekstra limebåter til servering
1 grønn chili, hakket
6 kaffirlimeblader (kan sløyfes, eller erstattes med litt finrevet limeskall)
En liten bunt frisk koriander

Kokosmelk, fiskesaus, limesaft, chili og limeblader, som du knar litt i hånden for å få frem aromaen, has i en liten kjele. Kok opp og la småputre i 5 minutter. Legg i fisken, delt i passe porsjonsstykker, og la den trekke uten å koke i 4-5 minutter, til den akkurat begynner å flake seg. Ferdig!

Strø hakket koriander over, og server med jasminris og grønnsaker etter ønske. Jeg brukte sukkererter som jeg delte på langs og hadde i kokende, lettsaltet vann i noen sekunder. Jeg synes denne fremgangsmåten gir sukkerertene ekstra frisk farge og god smak, men det er viktig å ikke ha dem i vannet for lenge, da blir de slappe og triste. Skvis gjerne litt lime over fisken for ekstra frisk smak.

torsdag 21. juni 2012

Pasta med biff og tomater

Biff til hverdags? Ja, det synes jeg er en strålende idé! Denne retten er superrask, ikke så alt for usunn, og det behøves ikke så mye kjøtt, så det blir i grunnen en ganske rimelig biffmiddag. Dessuten får man den gode, tilfredsstillende smaken av biff med lekker stekeskorpe, samtidig som retten føles relativt lett, med masse tomater og en enkel vinaigrette i stedet for tunge sauser.


Til to personer:
200 g pasta, skruer eller penne
150-200 g biff (her synes jeg indre- eller ytrefilet passer best)
250 g cherrytomater, små plommetomater e.l.
1 stort fedd hvitløk, hakket
2 ss balsamico
4 ss olivenolje
En kvast timian
Parmesan til servering

Det jeg synes er det geniale med denne retten er at du faktisk kan tilberede resten på den tiden det tar å koke pastaen:

Mens du venter på at vannet - og etterhvert pastaen - skal koke, deler du tomatene i to eller fire, alt etter størrelsen. Hakk hvitløk og timian, og bland sammen med olje og balsamico.

Begynn å steke biffen i god tid, sånn at den rekker å hvile før pastaen er kokt. Det er selvsagt en smakssak hvordan du vil ha biffen, så du steker den som du liker best; jeg liker biffen medium/rå, så jeg stekte den i ca. 2 minutter på hver side, før jeg tok den ut av pannen og lot den hvile noen minutter. Like før pastaen er ferdig kokt skjærer du biffen i så tynne skiver som mulig.

La den ferdigkokte pastaen renne godt av, ha i vinaigretten, tomatene og biffskivene. Bland raskt sammen, og smak til med salt og pepper. Serveres helst med nyrevet parmesan.


Inspirasjon: Donna Hay

onsdag 20. juni 2012

Aprikoser i vaniljelake

Noen ganger har jeg blitt litt skuffet når jeg har kjøpt ferske aprikoser - de ser så lekre ut, men er ofte litt melne og tamme i smaken. Her om dagen lot jeg meg imidlertid friste av disse skjønnhetene:


Disse var faktisk saftige og gode, men jeg hadde fått det for meg at de kunne bli enda bedre, så jeg lagde en vaniljelake til dem.

Mer enn nok lake til 8 aprikoser:
1 dl sukker
2,5 dl vann
1 vaniljestang

Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha stang og frø i en kjele med vann og sukker, og kok opp. La småkoke i et kvarters tid. Del hver aprikos i to langs den naturlige linjen i skinnet, og ta ut steinen. Ha aprikosen i laken, kok opp og trekk så kjelen til side. Avkjøl aprikosene i laken, og server dem med tykk yoghurt naturell, type gresk eller tyrkisk, med litt av laken ringlet over. Noe sier meg at det kan være vel så godt å servere aprikosene lunkne til god vaniljeis.


mandag 18. juni 2012

Lammekoteletter med ripssjy

Nå om sommeren har jeg sjelden lyst på kraftige kjøttmåltider, men lammekoteletter med ripssjy, knuste poteter og sommerkål synes jeg passer fint om man har lyst på en litt sommerlig kjøttmiddag. Dessuten går det raskt å lage når man heller vil være ute å nyte sommeren; særlig synes jeg knuste urtepoteter er en super måte å gjøre potetene mer interessante med minimale anstrengelser, og sausen lages i stekepannen mens kjøttet hviler.


Til to personer:
4 lammekoteletter
1 ss smør og 1 ss olje til steking

4-500 g poteter
50 g smør
Masse friske urter, som persille, mynte og gressløk

2 ss ripsgelé
1 fedd hvitløk, hakket
1 dl hvitvin + 1 dl kyllingkraft, eller 2 dl kyllingkraft
Litt frisk timian
En sitronskvis?

½ hode sommerkål
3 ss smør

Skrell og kok potetene. Om du har fine nypoteter eller amandinepoteter er det ikke nødvendig å skrelle dem. Når potetene er møre tømmer du av vannet og lar dem dampe tørre. Knus dem grovt med en potetstapper - de skal ikke moses, det skal være tydelige biter av potet. Rør inn smør og urter, og smak til med salt og pepper.

Sommerkålen (ja, jeg vet det heter nykål nå tildags, men i mitt hode er det sommerkål. Basta.) skjæres i tynne strimler. Smelt smøret i en kjele på middels varme og ha i kålen. La den surre i ca. 10 minutter, skru ned varmen om nødvendig - den skal bare mykne litt og ikke bli brun.

Strø salt og pepper på kotelettene, og stek dem i to minutter på hver side på ganske sterk varme (jeg liker kotelettene rosa inni, om du vil ha dem mer stekt lar du dem få litt lenger i pannen). Ta dem ut av pannen og la dem hvile på en tallerken mens du lager sausen: Ha hvitløken i stekepannen og la den surre et øyeblikk før du har i ripsgelé, vin/kraft og timian. La sausen koke et par minutter, sånn at den tykner litt. Smak til med salt og pepper, og evt. en sitronskvis for å balansere det søte fra geléen.



Inspirasjon: Delicious Magazine (ripssjyen)

lørdag 16. juni 2012

Fylte pastaskjell

Jeg har lenge vært begeistret for matbladet til australske Donna Hay, og for litt siden bestemte jeg meg for å kjøpe en av kokebøkene hennes, fast, fresh, simple. Som ventet var den full av lekre bilder og smarte oppskrifter. Den første oppskriften jeg prøvde var ricottafylte pastaskjell med saus av stekte tomater. Denne versjonen er riktignok ikke helt etter boken; jeg har gjort min egen vri her og der.

Til to personer:
200 g store pastaskjell (conchiglie)
250 g ricotta
50 g revet parmesan
1 egg
En god håndfull hakket basilikum
400 g tomater
2 fedd hvitløk
(En halv liten løk)
Mer revet parmesan eller en liten mozzarellaball i skiver.

Begynn med tomatene. Jeg brukte cherrytomater som jeg delte i to, drysset med salt, pepper, tørket oregano og en liten klype sukker før jeg stekte dem på 120°C i ca. tre timer. Dette gjør at tomatene får en utrolig konsentrert og fin smak. (Jeg gjorde dette dagen i forveien, men om man ikke har tid eller lyst til det kan man gjøre som oppskriften sier og skjære plommetomater i tykke skiver, legge dem i smurt form sammen med skivet hvitløk og steke i 20 minutter på 200°C mens man forbereder resten.)  Jeg surret en halv liten løk og to hvitløksfedd i litt olje før jeg blandet inn de stekte tomatene og kjørte det hele til en tykk saus med stavmikser. Spes med bittelitt vann om sausen er for tykk.

Pastaen kokes etter anvisning på pakken, og i mellomtiden rører du sammen ricotta, egg, parmesan, basilikum og salt og pepper etter smak. Når pastaskjellene er al dente (viktig å ikke overkoke dem siden de skal fylles!) lar du dem renne godt av og avkjøles litt, før du fyller dem med ricottablandingen. Legg tomatsausen (eller de stekte tomatskivene) i bunnen av en ildfast form, legg pastaskjellellene oppå, og topp dem med revet parmesan eller skivet mozzarella. Stekes i ca. 10 minutter på 200°C, til alt er gjennomvarmt. Legg om nødvendig litt folie over for å unngå at pastaen blir tørrstekt. Serveres med en enkel salat.

fredag 15. juni 2012

Fiskegryte med bønner og chorizo

Denne retten er satt sammen etter inspirasjon fra flere liknende retter jeg har prøvd ut det siste året. Det er noe med kombinasjonen fisk, chorizo og tomater jeg finner veldig tiltalende, og tilsetningen av appelsin og fennikel tilfører litt ekstra friskhet som kompletterer smaksbildet fint.

Til fire personer:
2 løk, hakket
150 g chorizo (helst den myke, "ferske" typen), i terninger
1 ts fennikelfrø
1 boks tomater
2 strimler appelsinskall (helst fra økologisk appelsin), kun det ytterste gule skallet. Enklest å få til med en potetskreller.
2 bokser limabønner (også kalt butter beans, eller bare store hvite bønner)
700-800 g skinn- og beinfri kveite (eller annen fast, hvit fisk), delt i serveringsstykker

Begynn med å steke chorizoen i en vid gryte (f.eks. en traktørpanne). Når den begynner å få litt farge og slippe litt olje tilsettes løken. Stek på middels varme til løken begynner å mykne, tilsett fennikelfrøene og la dem surre med et par minutter. Ha i tomatene og appelsinskallet. La det hele småputre ca. 20 minutter, og ha i godt skylte bønner og la dem bli varme. Smak til med salt og pepper. Legg tilslutt i kveitestykkene, og la dem trekke til de såvidt begynner å flake seg, 5-10 minutter, avhengig av størrelsen.


Siden det er bønner i selve gryta er det ikke strengt tatt nødvendig med noe annet tilbehør enn en salat, men fordi retten har ganske mange kraftige smaker synes jeg det er godt med noe litt nøytralt ved siden av, så jeg synes det gjør seg med noen poteter. Tilbehøret her er:
- Kokte amandinepoteter, godt avrent og vent inn i litt smeltet smør med masse hakket persille.
- To fennikler skåret i syltynne skiver og vendt inn i en enkel vinaigrette av 1 ss sherryeddik, 2 ss god olivenolje, Maldonsalt og pepper. Jeg brukte sherryeddik siden jeg føler retten er litt spanskinspirert med chorizo o.s.v., men det er selvsagt ikke noe i veien for å bruke annen eddik om man foretrekker det.


torsdag 14. juni 2012

Kylling med blomkålpuré og spiresalat

Som regel liker jeg å planlegge middagene for noen dager, gjerne en hel uke fremover, men i det siste har jeg stadig fått lyst til å ta utgangspunkt i fine råvarer jeg har impulskjøpt, eller som i gårsdagen middag, dyrket. Vel, "dyrket" er kanskje en overdrivelse, men jeg har i hvert fall frembrakt fine alfalfaspirer på kjøkkenbenken. Dessuten hadde en handletur for et par dager siden resultert i årets første norske blomkål og et bryst av Livèchekylling.

Jeg stekte kyllingbrystet på den måten jeg liker best, med hvitløk, timian og smør under skinnet, lagde puré av blomkålen og brukte spirene i en frisk salat sammen med noen fine tomater.



Det fine med dette tilbehøret er at det er så enkelt at det kan lages mens kyllingen steker. Oppskriftene her er beregnet på to personer.


Kylling:
Et stort kyllingbryst med skinn (som Livèche eller Stange)
3 ss smør
1 ss frisk timian, hakket
1 fedd hvitløk, hakket
Salt og pepper

Sett stekeovnen på 200ºC. Kna smøret sammen med timian og hvitløk. Løsne skinnet på kyllingen forsiktig i den ene enden, og putt smøret innunder. Forsøk og fordel det så jevnt som mulig under skinnet, men ikke helt ut til kantene (for å unngå at skinnet løsner så mye at alt fyllet renner ut med det samme). Ha på salt og pepper, legg i en ildfast form (jeg liker å bruke en form av glass eller keramikk her, fordi jeg synes smør-/urtesjyen som dannes etterhvert svir seg lettere ved bruk av metallform).

Blomkålpuré:
Et lite blomkålhode
3 ss crème fraiche (eller rømme, fløte eller smør, jeg varierer etter hva jeg har)
Salt og pepper

Del blomkålen i buketter og kok dem i lettsaltet vann til de er helt møre. La vannet renne godt av og kjør blomkålen til en helt glatt puré i foodprocessor (eller med stavmikser) sammen med crème fraichen. Ha tilbake i kjelen, smak til med salt og pepper og hold varmt.

Spiresalat:
Et beger alfalfaspirer (jeg hadde som sagt spirt dem selv, men det funker selvsagt like bra med kjøpte)
3 tomater
Sitronbåt

Skjær tomatene i båter og bland med spirene. Siden jeg hadde superfriske, saftige spirer ville jeg ikke overdøve dem med dressing, så jeg skviste rett og slett en sitronbåt over, og avsluttet med noen få korn Maldonsalt.


Kyllingen trenger ca. 25 minutter, men sjekk gjerne med en spiss kniv om det kraften som kommer ut når du stikker i den tykkeste delen av kjøttet er klar - da er kyllingen ferdig. Kyllingen blir best om du har tid til å la den hvile noen minutter før du skjærer den opp.



Skjær kyllingen i tykke skiver og server den med blomkålpuré og salat. Hell gjerne den gode sjyen fra stekeformen over kjøttet ved servering.

tirsdag 12. juni 2012

Sommerpasta

Denne retten ble til som et resultat av "man tager hva man haver" for noen år siden. De litt tilfeldig sammenkastede ingrediensene fra kjøleskapet vårt viste seg å utgjøre et deilig, sommerlig måltid, som jeg nå bare lage flere ganger for sommeren.

Til to sultne personer:
250 g pasta, som skruer, trofie, gigli e.l. (her har jeg brukt gigli)
100 g frosne erter, eller friske om du skulle være så heldig å ha tilgang på det
En halv bunt asparges
2-3 store artisjokkhjerter i olje, eller tilsvarende mengde små (jeg foretrekker typen som er bittesmå og lagt ned på glass, men de er dessverre vanskelige å få tak i)
En kule mozzarella
En liten kurv cherrytomater eller andre småtomater
3 ss god olivenolje
Salt og pepper


Kok opp vann til pastaen mens du forbereder de andre ingrediensene. Knekk den nederste, harde delen av aspargesen, skjær av toppene og kutt resten av stilken i biter på ca. 2 cm. Del artisjokkhjertene i mindre biter, skjær mozzarellaen i terninger og del tomatene i to. Ha pastaen i vannet når det koker, og ha i ertene og aspargesen når det er 3 minutter igjen av koketiden.

Hell pasta og grønnsaker i et dørslag og la renne godt av. Ha det hele tilbake i kjelen og ha i resten av ingrediensene, smak til med salt og pepper. Serveres straks, sånn at mozzarellaen akkurat rekker å begynne å smelte ved hjelp av varmen fra pastaen.

søndag 10. juni 2012

Kald mangosuppe

I et bryllup for noen år siden fikk vi servert en nydelig kald mangosuppe, servert med en kanelkrem som var både frisk og fyldig. Jeg har eksperimentert litt for å forsøke å gjenskape den, og har kommet frem til en versjon jeg er ganske fornøyd med.

Til to personer:
1 stor eller 2 små mango
½ dl vann
1 ss melis
saften av 1 lime

3 ss crème fraîche
1 ts melis
½ ts kanel

Finrevet limeskall til pynt

Rens og skjær mangoen i biter. Ha den i en blender sammen med vann, melis og limesaft og kjør til en jevn suppe. Sett suppen i kjøleskap til den er iskald.

Mengden vann, melis og lime er ment som et utgangspunkt; noen mangoer er så søte at det ikke er nødvendig med melis, andre ganger kan man få en mango som ikke er fullt så moden og saftig, og da kan det være nødvendig med både ekstra melis og lime for å piffe opp smaken. Når det gjelder vannmengden er det lurt å starte med bittelitt, og så spe til ønsket konsistens, siden det er vanskeligere å gjøre suppen tykkere om man har hatt i for mye vann enn motsatt.

Crème fraîche, melis og kanel røres sammen. Også her er det greit å smake seg frem for å tilpasse kremen etter sin egen smak.

Hell suppen i porsjonsskåler og topp hver porsjon med en god skje av kanelkremen. Pynt evt. med litt finrevet limeskall.

lørdag 9. juni 2012

Sopprisotto med bacon og aspargesbønner







Når vi skal reise bort prøver vi alltid å spise mest mulig ut av kjøleskapet før vi drar, sånn at vi slipper å kaste mat eller komme hjem til intelligent liv i grønnsaksskuffen. I dette tilfellet hadde vi litt sopp, noen aspargesbønner og en bit bacon som måtte spises opp, og det resulterte i en ganske så velsmakende risotto. For å få litt ulike konsistenser lagde jeg en topping av bacon og aspargesbønner i stedet for å røre alt inn i risottoen.

Til to personer:
200 g risottoris, f.eks. arborio
½ liten løk, hakket
2 fedd hvitløk, hakket
1 dl hvitvin
180 g sopp
7-8 dl kyllingkraft
50 g parmesan
Smør og olje til steking

150 g aspargesbønner
100 g bacon, strimlet
Evt. litt frisk timian

Start med å surre løken i 1 ss hver av smør og olje. Samtidig varmer du kyllingkraften opp i en annen kjele. Når løken er blitt myk og blank har du i hvitløken og surrer i et minutt til. Ha så i risen og rør godt til hvert riskorn er dekket av smør/oljeblandingen, tilsett så hvitvinen og la den koke inn. Tilsett så en øse med kraft av gangen og la den koke inn før du tilsetter neste. Rør ofte! Risottoen trenger rundt 20 minutter for å bli ferdig, det beste er å begynne å smake på risen etter ca. 15 minutter og ta den av varmen når den har en konsistens du er fornøyd med.


Skjær soppen i skiver og stek dem lett i litt smør. Ha dem i risottoen mot slutten av koketiden. Trekk kjelen til side og rør inn parmesanen, og eventuelt en liten smørklatt. Smak til med salt og pepper.

Stek baconstrimlene til de har fått fin farge og begynner å bli sprø. Kok aspargesbønnene i lettsaltet vann i 3-4 minutter, la dem renne godt av og rør dem inn i baconet. Siden jeg tilfeldigvis hadde en timianplante i kjøkkenvinduet hadde jeg også i en liten håndfull hakket timian. Øs risottoen opp i dype tallerkener, og topp hver porsjon med litt av bacon- og aspargesbønneblandingen.






Og slik ble resultatet av kjøleskapsryddingen:

fredag 8. juni 2012

Kylling med risoni

Risoni (kalles også orzo) er en av mine favorittpastatyper. Det er små pastagryn, som nærmest ser ut som store riskorn.

Risoni har veldig god konsistens, og fungerer utmerket for å trekke til seg smak fra andre ingredienser. Her har jeg brukt risonien til å suge opp kraften fra stekte kyllinglår. Planen var å servere med en enkel salat, men jeg kom på at jeg hadde noen jordskokker som burde brukes opp, så de fikk være tilbehør.


Til to personer:
2 kyllinglår (jeg brukte Stangekylling)
6-7 fedd hvitløk med skallet på
4-5 sitronbåter
200 gram risoni
En god håndfull persille og litt estragon (jeg hadde litt lite persille og brukte derfor litt basilikum og mynte i tillegg).

300-400 gram jordskokker

Legg kyllinglårene i en liten ildfast form smurt med olje. Dryss over salt og pepper, og fordel sitronbåtene og hvitløken innimellom. Skjær jordskokkene i terninger, ha dem i en annen form og vend dem i litt olje.

Stekes i 45-50 minutter på 200°. Snu litt på jordskokkene underveis, sånn at de blir jevnt stekt.

 
Kok risonien (ca. 7 min.) og hell av vannet. Ta kyllingen ut av formen, klem hvitløken ut av skinnet og mos den inn i sjyen som har dannet seg i formen. Hell sjyen over risonien og bland inn urtene. Server kyllingen med risonien og jordskokkene. Siden jordskokk passer veldig godt sammen med både kylling og sitron viste det seg at det uplanlagte tilbehøret faktisk fungerte aldeles utmerket.


 
 
Inspirasjon: olive magazine
 
 

 


torsdag 7. juni 2012

Velkommen!

Som seg hør og bør ønsker jeg velkommen til bloggen min med et lite glass champagne på kjøkkenbenken.